SPØRSMÅL OG SVAR



Hva slags folk er det som mediterer? Skjønner jo at det må variere, men fins en slags erfaringsmessig oversikt?

Det er tvilsomt om det finnes noen sosiologisk statistikk på dette. Tradisjonelt er jo meditasjon brukt innenfor så ulike ting som religion (særlig blant munker og nonner), mystikk, vitenskap, marshall arts, idrett, helse & pleie, psykologi, m.m. Meditasjon tiltrekker seg særlig dem som har en hektisk tilværelse samt søkende som ønsker dypere mening.

På kursene til Oksidentalsk Meditasjon har mange ulike typer mennesker deltatt. Den største gruppen er studenter (som jo i seg selv er svært mangfoldig), mye fordi kursvirksomheten har henvendt seg til dem. Det har også vært en god del helsearbeidere, antakelig fordi disse kan lettere se effekten. Men som du er inne på, er stort sett all slags folk interessert i meditasjon, innenfor enhver aldersgruppe, begge kjønn, og ethvert yrke.

Blant kursdeltakerne finnes folk fra både privat næringsliv og det offentlige: Innenfor byråkrati & forvaltning, kompetanse- & vikar- & arbeidsformidling, diplomati, juss, bankvirksomhet, coaching & konsultasjon, arkitektur, ingeniører, forskning, akademia & utdanning, journalisme & media, el- & data- & it bransjen, reklame & markedsføring, salg & handel, statistikk, post & budservice, småbruk, gartneri, kollektiv & trafikk-virksomhet, terapi & helsepleie, alternativ medisin, kunst, litteratur, teater, design, musikkbransjen, reiseliv, hotell & utelivsbransjen, butikkekspeditører, kosmetikk & frisørfaget, kroppspleie, barnehage, barnevern, sikkerhetsbransjen, bygg & håndtverk, industri, trygdete & pensjonerte, arbeidsledige og hjemmeværende. Selv om dette er faktiske statuser til kursdeltakere er listen ikke komplett, ettersom det ikke finnes noen full oversikt på hva alle driver med (da dette er irrelevant for å lære meditasjon).

Ca. 10 % av kursdeltakerne er par. Av 10 gjennomsnittlige deltakere er 4 menn og 6 kvinner. 0,5 er under tyve, 0,5 er over seksti, 3 er i tyveårene, 2 er i tredveårene, 2 er i førtiårene og 2 er eldre. Denne kvasistatistikken påvirkes nok av den høye andelen studenter. 5% hyrer personlig instruktør, og det er en tendens til at det er de med best råd som ønsker privatundervisning for seg selv, som par, eller for en liten gruppe. Dette skyldes muligens klasse- og kultur forhold, da det faktisk ikke koster så mye mer enn å delta på vanlige kurs.

For å nevne noen av de yrkene som foreløpig glimrer med sitt fravær er: Politi, politikk, aksje & invest, millitæret, eiendomshandel, modellbransjen, drosjenæringen, mekanikk, jordbruk & fiske, transportnæringen, farmasøytindustrien, presteskapet, psykiatere, advokater og underholdningsartister. Men man kan nok konkludere med at etter yrker å dømme, er de aller fleste typer representert blant mediterende sjeler (i alle fall på meditasjonkurset).


Jeg er ny i dette med meditasjon. Hvor kommer det fra egentlig og hvor gammelt er det?

Dette berøres under noen av de andre spørsmålene. Det må understrekes at meditasjon hverken er et motefenomen eller noe som tilhører en eksklusiv gruppe. Kunnskap om disse ting har eksistert blant menneskeheten siden tidenes morgen. Hos alle folkeslag, i alle kulturer og religioner, til enhver tid, har det alltid vært mennesker som har benyttet (ulike typer) meditasjoner til å "finne seg selv", øke sin livskvalitet og samstemme seg med omgivelsene og tilværelsen. Kjennskapen til dette har gått i generasjoner, fra lærer til elev eller fra gruppe til gruppe, og meditasjon har funnet mange former. I noen varianter er det tett knyttet til religiøse forestillinger og konsepter, i andre har det vært integrert med ulike praktiske eller gymnastiske disipliner. I bunn og grunn er meditasjon i seg selv verken et religiøst foretak eller en rent fysisk øvelse, selv om den er et utmerket hjelpemiddel i all slags trening så vel i religiøse og filosofiske som i psykologiske og helsemessige anliggender.


Gir dere ut mantra på kurset? Praktiserer dere innvielser?

For å svare på dette må vi bli enige om en definisjon på mantra. I vestlig Tradisjon kaller vi den typen mantra som handler om lyd for "intonasjoner" (Acem bruker begrepet "metodelyd"). Her er ideen at lydene i seg selv har en effekt uavhengig av mening. De kan faktisk være ikke-rasjonelle (men ikke irrasjonelle) men likevel effektive i mange øyemed fra helbredelse til bevissthetsendring. Eksempler på slike mantra er (A)OM, RA(M) og HU(M). Den typen mantra som handler om sedtanker, altså med meningsinnhold, kaller vi "nøkkelord". Her er ideen at man kontemplerer, konsentrerer eller mediterer over en bestemt ide eller tankeform via dets nøkkelord. Effekten her er alt fra problemløsning til spirituell opplysning.

Noen meditasjonsgrupper, slike som TM (Maharishi Transcedental Meditasjon), gir personlige mantram til sine medlemmer. Dette pga et tankesystem hvor guruen forvalter en særlig evne til å kjenne chelaenes åndelige nivå, og kan dermed bl.a. oppløfte dem ved hjelp av å gi dem deres særlige ord/lyd. Dette er et magisk-religiøst system som vi hverken anbefaler eller fornekter. Hos oss opererer vi fritt med de mantraer som finnes, og det er opp til hver enkelt å bruke det som har best virkning for en selv.

I oppgaven å finne sin sjelelyd/sjelsnavn (på videregående kurset) er elvene også fri til å avdekke dette selv. Vi later ikke som om vi vet best for dem. Enhver må gjøre sine egne selvoppdagelser. I vestens Tradisjon er det vanlig at man har frihet til å vokse på denne måte; gjennom selvoppdagelse og selverkjennelse. Noen Tradisjoner lar elevene velge blant eksisterende ord/begreper/navn/lyder (for eksempel ved loddtrekningsprinsippet), eller simpelthen ved å la dem selv finne det gjennom meditasjon.

Altså; på Oksidentalsk Meditasjon sine kurs benyttes mantra, ja, og det læres vekk en hel del som elevene kan personliggjøre på egen hånd, men det deles ikke ut "hemmelige" eller "private" mantram.

Til spørsmålet om innvielser (og igjen virker det som du uttaler deg på bakgrunn av TM sine metoder), så er det å si at vi ikke knytter meditasjon opp mot dette. Hvis vi definerer innvielser som å være markante overganger i livet, så skjer dette jo de fleste, og i så måte er meditasjon et viktig verktøy til å styre sin utvikling bevisst i konstruktiv retning. Men med innvielser i betydning formaliserte riter, så er det fullstendig uvedkommende meditasjon i seg selv, da sistnevnte er et redskap som kan brukes av enhver, uavhengig av åndelige Tradisjoner med initiatoriske linjer og praksiser. Hovedinstruktøren på våre kurs er forøvrig innvidd i flere vestlige Tradisjoner, men dette er ikke noe som videreføres eller blandes opp i kursvirksomheten. Så vi praktiserer ikke innvielser som en del av kurset, nei.


Hvor ofte mener dere at man bør meditere? Fins det en generell regel på dette? Selv mediterer jeg opptil daglig, men mer i enkelte perioder enn andre. Men jeg varierer de ulike meditasjonene etter hvilken form og situasjon jeg er i.

Godt spørsmål. Det er individuelt hvor mye man bør meditere. Det bør være en naturlig ting som er lystbetont, og det høres ut som du er i en slik god rytme.

Til nye elever pleier vi å anbefale å skape en slik god vane, med enkle energimeditasjoner og vitaliseringsøvelser 5-10 minutter hver morgen, eller så ofte det lar seg gjøre. Det er ikke mye som skal til, bare sette seg ned (ikke ligge i sengen - da sovner man igjen) og slappe av litt (så tidlig som mulig på dagen og før frokost). Tilsvarende om kvelden, med hovedvekt på introverte og avspennings- øvelser. Man må sørge for å være alene og uforstyrret. Det er ikke noe tiltak, man vil snarere oppleve å KOSE seg. I tillegg til dette, særlig når man har kommet i rytme, kan man minst en gang i uken utføre litt lengre økter med dyperegående meditasjoner.

Det fins ulike teorier om hva som skal til for å bygge opp en vane; hvor mye man må utføre øvelser regelmessig, etc, men erfaringsmessig er det viktigste elementet i dette at man opplever mestringsfølelse og inspirasjon ved å begynne i det små og ta det skritt for skritt. Kaster man seg ut i det med store ambisjoner kan man risikere å ramle ned som en skinnfell straks man havner i en vanskelig periode med mye motgang. Så det er ikke så viktig at man mediterer veldig mye i begynnelsen som det er at man mediterer litt med jevne mellomrom.

Mange opplever å meditere mye når de er i rolige harmoniske perioder, og at de kan komme ut av det straks livet butter imot. Paradoksalt nok er det nettopp DA behovet og nytten av meditasjon står som sterkest, og derfor er det en god ting å lære seg å bruke meditasjon som vekrtøy mot vanskeligheter.

Folk har ulik livssituasjon, disiplin, handlingsevne, fritid, ressurses, etc, så enhver må tilpasse dette i sine liv som best de klarer. Så lenge man selv opplever å være fornøyd med sin prosess, som du later til å være, så er jo alt vel.

Har du forresten lagt merke til fenomenet at når man mediterer ofte så tar man det nesten for gitt, og legger kanskje ikke så mye merke til alt det positive som følger dette? Helt til man ikke har meditert på en stund og kontrastene blir enorme? Det er da savnet setter inn og man lærer å seriøst verdsette godene som følger meditasjon integrert i hverdagen.


Jeg har duppet litt av i mine første meditasjoner. Er det sånn at noen har lettere for å sovne enn andre? Og hva kan man gjøre for å forhindre dette?

Om noen typer mennesker sovner lettere enn andre under meditasjon: Med mindre man er narkoleptiker (sovesyke) er svaret NEI.

Hvordan man forebygger å sovne under meditasjon:

- Hvis man har lite meditasjonserfaring og man ikke er vant til å hvile så mye, så vil kroppen i begynnelsen ikke så lett forstå hva som foregår når du sitter ned og er i ro over lang tid. Den tror du skal sove og vil derfor stimulere søvnbevissthet - om du ikke TAR kontroll (se kursplanen du fikk tildelt; det er derfor vi begynner på det fysiske nivå). Her er det altså kun snakk om en vanesak, det vil ikke ta lang tid før rutinene er innarbeidet så at kroppen forstår at den ikke trenger å påkalle søvnen. Veldig ofte råker dette travle og stressede mennesker. Har du en hektisk livsstil er det viktig å ikke gi opp bare fordi du i begynnelsen dupper av litt. Ta tiden til hjelp.

- Ikke meditere når du har stort søvnunderskudd, med mindre meditasjonen skal få deg til å sovne. Morgenmeditasjoner bør være energiserende og inspirerende, kveldsmeditasjoner avspennende og introverte.

- Drikk kaldt friskt vann og puste inn mye REN luft før meditasjonen, dette er svært viktig når du skal ha en lengre økt (kvarter +). Du kan med jevne mellomrom under meditasjonen også holde pusten i opptil 10-12 sekunder (men ikke så lenge at det blir ubehagelig eller tungt).


Planer om å lage meditasjonsCD?

Har fått denne forespørselen flere ganger og det er til vurdering.

Problemet med dette er at man fort blir avhengig av slike CDer for å kunne meditere. Det vil i stor grad begrense muligheten til meditasjon og iblant gjøre det til et tiltak. Det er ikke alltid at det kan passe med CD; noen meditasjonstyper bør ikke være ledet eller inneholde musikk. Det er heller ikke alltid man har CDen for hånden eller muligheten til å avspille den. I det hele tatt er det ikke bra å gjøre seg avhengig av et ytre objekt når man skal meditere. På kurset er det en målsetting at elevene blir istand til å meditere av seg selv, uten kunstige hjelpemidler.

Når alt dette er sagt kan det somme tider likevel være kjekt med en slik CD, for eksempel i forbindelse med innsovning. Men det bør bare brukes en gang iblant og hovedfokuset bør være på å bli istand til å meditere av seg selv, hvor og når som helst behovet er der.


Anbefalinger på god (norsk) litteratur om meditasjon?

Det finnes bemerkelsesverdig få bøker av kvalitet på Norsk som utelukkende er viet meditasjon. Selv om meditasjon handler om praktisk opplevelse; at det må erfares, kan bøker gi en del ledetråder til hvordan å optimalisere meditasjonene våre. Kurshåndboken kommer forresten til å bli omarbeidet med tanke på utgivelse for det norske markedet, og denne boken vil da naturligvis være å anbefale.


Hva er egentlig forskjellen på meditasjon og yoga?

Først må vi forstå at ordet "yoga" kun er en samlebetegnelse for mange ulike måter å utvikle seg på fysisk og psykisk.

Mye av det som kalles yoga vil synes å være innbyrdes svært ulikt, for eksempel "ysma" (som handler om moralsk holdning) og "pranayama" (som handler om pusteøvelser). Når folk i Norge vanligvis snakker om yoga tenker de på rene gymnastiske øvelser som utvikler disiplin og energikontroll av kroppen. De aller fleste yogiske former som praktiseres her til lands er nettopp varianter av "hatha yoga" ("kraft yoga") som er en del av den grenen som kalles "niyama yoga" (etter Patanjalis modell). Her er altså fokuset på kroppslige øvelser. Men det finnes også andre yogiske former som deler dette fokus (for eksempel "tantra yoga").

Meditasjon hører også med her, og er hva vi kan kalle 'høyere yoga'. I meditasjon finnes elementer av mange typer yoga. For eksmpel er følgende yogiske typer dekket i meditasjon: "Santosha, agni, iswarapranidhana, brahmacharya, satya, ysma, bhakti, jnana, asana, pranayama, pratyahara, dharana, dhyana, samadhi, tantra, nidra og karma -yoga". All yoga er ikke meditasjon men all meditasjon kan sies å være yoga.

Siden yogiske termer og grener kan være svært forvirrende for oss som ikke behersker sanskrit eller indisk panteon, er det derfor mye enklere å heller beskrive hva vi mener eller å oversette termene. Da kan vi si at å kombinere meditasjon (som Oksidentalsk Meditasjon) med fysiske gymnastiske øvelser (som hatha yoga) utfyller hverandre og fungerer utmerket. Men det kommer jo an på hva som er målet. Mange bruker yogiske kroppsøvelser utelukkende i helsebringende øyemed, istedenfor for eksempel aerobics, pilates, etc, og er kanskje ikke interessert i dypere undersøkelse av seg selv. Andre foretrekker meditasjon som ren spirituell praksis i sin søken etter det hellige, og har kanskje ikke behov for å hengi seg like mye til fysisk trening.

Forskjellen på yoga og meditasjon er at de beskriver to forskjellige konsept. Yoga kommer av sanskrit og betyr "forening", og er altså en svært omfattende sekkebetegnelse for alle mulige måter å oppnå forening på, mellom kropp og sjel, mennesket og gud, maskulinitet & femininitet, etc. Begrepet yoga er altså svært vidt, men folk flest assosierer jo ordet til en som står på hodet og strekker seg ut i været. Meditasjon er etter østlig begrepsforståelse et sentralt aspekt ved yoga, men i seg selv også en omfattende sekkebetegnelse for sinnets prosesser i foreningen. Folk fleste assosierer likevel meditasjon med noen som sitter i lotusstilling og ser salig ut. Dette kan like mye defineres som yoga.

I vestens system er meditasjon en selvstendig disiplin, men kan sikkert betraktes i samme lys som etter Østens modell. Altså en hovedvei til forening.


Jeg beskrev engang for en venn meditasjon som å fly innover, istedenfor opp / ut over som en gjør i Paragliding. Kanskje det stemmer?

Det handler definitivt om introspeksjon. Om det å vende seg innover kan defineres som å fly, kommer litt an på øvelsen og hvordan du opplever den. Meditasjon innebærer ikke såkalte astralreiser, astralprojisering eller ut-av-kroppen opplevelse. Det går an å få "inn-i-kropp-og-psyke-opplevelse", og dette kan for noen oppleves som å fly under bestemte øvelser. I paragliding kaster man seg utover i fritt fall, men det bør ikke skje i meditasjon - i hvert fall ikke på våre kurs. Det er bedre å lære seg å gå forsiktig frem og trygt til verks, så man mestrer det man holder på med. Kanskje en bedre beskrivelse vil være "å reise innover", men alt dette blir til syvende og sist semantikk. Meditasjon er ikke så mye formel og metode som det er opplevelse av bevissthetstilstand.


Kunne tenkt meg å kombinere meditasjon med en ren fysisk øvelse. Noe spesielt du kan anbefale? Eller noen kombinasjon det advares mot?

Selv om det er flere fysiske aspekt ved meditasjon, kan det være en god ide å kombinere dette med aktiv fysisk virksomhet. Egentlig er behovet for sunnhet og helsefremmende harmoni dekket bare ved å gå en tur hver dag, i tillegg til meditasjon. Men det finnes mer avanserte måter hvor man kan arbeide med energien i systemet, så som yoga, tai chi, chi gong, pilates, m.m. Alminnelige idretter er også greit å kombinere med meditasjon; mange utøvere gjør nettopp dette for å forbedre sin konsentrasjon og psykiske styrke. Dessuten er det nødvendig å mestre avspenning for å konservere energiene til de virkelig behøves. Kan ikke advare mot noe spesielt - selv om det kan finnes enkelte fysiske øvelser som er uheldige, er de i så fall dette hva enten du kombinerer dem med meditasjon eller ei.


Hvordan er meditasjon forenlig med kristendom? Noen sier at det går imot kristendom og at det er newage. Jeg er personlig kristen og tilhører ikke noen annen menighet enn min lokale (stats)kirke.

Det kan sikkert stemme at enkelte bevegelser og organisasjoner som praktiserer eller underviser sin form for meditasjon kan oppfattes som uforenelig med Kristendom. Men dette angår ikke meditasjon i seg selv som er absolutt nøytral (skjønt den kan integreres i ulike livssyn). Så vi må passe oss for å kaste barnet ut med badevannet. For eksempel er det svært sannsynlig at Jehovas Vitner ikke regnes som ”ekte kristendom” av din menighet og sannsynligvis betraktes de også som uforenlig med troen. Men likevel ville de ikke finne på å forkaste Jesus bare fordi Vitnene også har Jesus i sin teologi. Så også med meditasjon; det er et allment verktøy som alle kan bruke. I sin høyeste form, når det er spirituelt motivert, kan det berike din egen tro. I sin primære form er ikke meditasjon religiøst, men ganske enkelt en måte å takle livet bedre på. Særlig avspenningsteknikker og meditasjoner som handler om å stilne kropp og sinn, og å samle styrke, er svært nyttig for alle mennesker - inkludert dem som ikke engang er religiøse. ROTA sine kurs i Oksidentalsk Meditasjon er for øvrig uttalt livssynsnøytrale. Du er velkommen på gratis informasjonsmøte for grunnkurset, så du selv kan bedømme saken.


Hvorfor heter det 'Oksidentalsk Meditasjon'?

Vi kunne godt kalt kursene bare for ”meditasjon”. Men vi har valgt å spesifisere dem med å legge til betegnelsen ”oksidentalsk” av flere grunner. For det første for å skille oss fra mange av de andre tilbyderne ettersom vårt konsept er annerledes. For det andre er alle instruktørene utelukkende skolert og trent i den vestlige tradisjon. For det tredje er vår undervisning i all hovedsak av denne tradisjon, selv om den inneholder flere likheter med og elementer av den utmerkede orientalske tradisjon. Ingen tradisjon er fullstendig upåvirket og isolert. Men det er primært i Oksidentens hage vår arv og våre seder har vokst frem, og dette ser vi ingen grunn til å legge skjul på.


Kva er grunnen for at ein ikkje bør kombinere meditasjon med stor trøtthet? Fare for at ein sovnar??

At vi ikke bør meditere når vi er veldig trøtte, er bare en generell regel. Man bør også unngå å meditere hvis man er fryktelig sulten eller nettopp har spist et ordentlig måltid, og under ingen omstendighet bør man kombinere meditasjon med rusmidler (særlig ikke hallusinogener). Men å unngå trøtthet i forbindelse med meditasjon avhenger selvsagt av hva formålet med meditasjonen er og hvilke meditasjonstyper vi snakker om. Avspenningsteknikker er jo ideelle før man skal sove, det samme gjelder meditasjoner hvor formålet nettopp er å sovne eller å påvirke drømmene. Dessuten finnes det meditasjoner som naturlig kan avsluttes ved at man sovner.

Men det finnes andre meditasjon som ikke egner seg i forbindelse med trøtthet, spesielt innenfor den vestlige tradisjon hvor vi ikke bare skal tømme sinnet men også ekspandere det. De fleste meditasjoner er for så vidt harmløse å gjøre når man er trøtt, så problemet er simpelthen at de blir mislykkede ettersom meditasjonsbevissthet og søvnbevissthet er to ulike tilstander. Søvn innebærer tap av objektivt bevissthetsfokus og en tilbaketrekning til underbevisstheten. Meditasjoner ekspanderer sinnet eller konsentrerer bevisstheten så den transcenderes, noe som krever et aktivt og våkent sinn. Er vi trøtte vil vi ofte reagere ved å duppe av når bevisstheten endres fra normal til våken tilstand. Dette fordi det er søvnbevissthet vi er vant til å tre inn i når vi er trøtte men også på grunn av at viljestyrken/evnen til å dirigere bevisstheten i en annen retning svekkes.

Noen meditasjoner kan også være farlige å gjøre hvis man er overtrøtt, i den forstand at sperren mellom underbevissthet og dagsbevissthet svekkes, og da kan det komme opp impulser fra vårt dyp som vi ikke ønsker eller er rede til å forholde oss til. Det er et poeng i meditasjon at vi tar kontroll over oss selv og styrer vår utvikling, og da kan vi ikke la vår bevissthet være i uønskede eller fremmede impulsers nåde (ikke alle indre impulser vi kan sanse stammer fra oss selv).

Mediumisme og 'kanalisering' (må ikke forveksles med telepati og klarsyn) står i diametral motsetning til meditasjon. Meditasjon handler om å bevisst vokse som menneske, mens mediumisme er å gi slipp på planmessig utvikling til fordel for å bade i atavistiske og kaotiske krefter som til syvende og sist svekker vår kontakt med oss selv og i verste fall kan føre til sykdom.

Men i de fleste tilfeller er det ikke skadelig å meditere når man er trøtt, det er ganske enkelt bare formålsløst ettersom resultatene svekkes. På lang sikt er det også uheldig for motivasjon, siden vi trenger bekreftelse og mestringsfølelse i det vi jobber med.


Du skiller stadig mellom meditasjon og selvhypnose, hva er egentlig forskjellen?

Dette har vi fått en del spørsmål om etter hvert, så derfor har vi skrevet denne lille presiseringen.


Hvorfor har dere ikke lagt ut info om instruktørene? Kunne jo vært greit å lese litt mer om hvem dere er.

Disse nettsidene er ganske nye og vi har simpelthen ikke kommet så langt. Vi kommer til å legge ut litt nøktern info om instruktørene. Vi er derimot ikke interessert i personfokusering og ego-eksponering. Vår oppmerksomhet og prioritering er på kursene og arbeidet med dette, derfor kommer fokus på de trivielle tingene i bakgrunnen.


Hvorfor er dette så utrolig billig i forhold til andre kurs? Jeg har vurdert Ananda Marga, Ascension og Silva, og der koster det mange tusen bare for en kveld. Er det noe spesielt med meditasjonen dere underviser i?

For å begynne med det første; du bør nok heller spørre disse sektene om hvorfor det koster så mye penger for kursene deres (men så vidt vi har registrert holder Ananda Marga et noe lavere prisnivå enn de to andre gruppene du nevner). Dette er jo en av grunnene til at vi har lagt oss på et så rimelig nivå, fordi vi mener at den voldsomme kommersialismen som hersker både er uetisk og kontraproduktiv. De fleste som tilbyr dyre kurs lever av dette, det er forretningene deres, men det er ikke dermed sagt at det man lærer der er verdt prisen. Skjønt til syvende og sist er nok dette med pris en individuell vurdering, og det som er dyrt for en kan være billig for en annen.

Men når du også undersøker hva man faktisk lærer på slike kurs, så vil du fort oppdage at det er mye forskjellig og ikke alle har et holdbart kvalitetsnivå. Både Ascension og Silva underviser egentlig i selvhypnose-teknikker, hvor man omprogrammerer underbevisstheten i bestemte hensikter, men vi betrakter ikke slik "psykisk kirurgi" for å være genuin åndsvekst og synes derfor ikke man skal kalle dette for meditasjoner.

Imidlertid har alle disse sektene noen karakteristika som mange kan finne problematiske; de er ikke livssynsnøytrale - dvs at de underviser teknikker i en kontekst som er preget av sektens spesifikke filosofi. Da må man adoptere sektens terminologi og anskuelse for å få noe utbytte. Dessuten ønsker sektene flere medlemmer og benytter sine kurs som rekrutteringsgrunnlag for dette. Det er også et faktum at alle sekter underviser i et begrenset aspekt ved meditasjon (enkelte bare selvhypnose) og man får derfor ikke muligheten til å prøve ut de ulike meditasjonsformer som eksisterer. Det er også mange som fordømmer hverandres metoder, så det er ikke rart det hersker forvirring og fordommer rundt meditasjon.

Vi vektlegger at det er nødvendig med et bredt grunnlag for at hver personlighetstype kan finne sin optimale meditasjonsform. Vi prioriterer å gjøre språket tilgjengelig og nøytralt, så flest mulige kan dra nytte av dette, og vi vil redusere den økonomiske barriere så langt som det er mulig. En annen stor forskjell er at ingen av sektene underviser i Oksidentalsk Meditasjon, de aller fleste har importert sitt pensum fra Østen. Alle disse ulikhetene burde understøtte antakelsen din om at våre meditasjoner er "spesielle" – i positiv forstand. Våre kurs utgjør rett og slett et unikt tilbud på markedet, og dette gleder oss.


Er det vitenskapelig bevist at meditasjon har noen positiv virkning?

Ja, man har faktisk påvist flere ulike positive virkninger. Nå må det tilføyes at det dessverre er gjort altfor lite forskning innenfor dette feltet, da det antakelig ikke vurderes som teknisk eller økonomisk "matnyttig". Men i den grad det har vært gjort seriøse undersøkelser, peker disse i samme retning, nemlig at meditasjon er en uhyre effektiv metode å frigjør menneskets dvelende krefter og gjenoprette balanse. Vi har et enormt potensial som vi ikke benytter i den alminnelige bevissthetstilstand, men gjennom mange meditasjonsøvelser våkner de slumrende krefter til live.

Det bør også nevnes at det er mye rart som kalles for meditasjon, og det er derfor ikke noen garanti at alle sære og sekteriske former er like effektive. Vi har lagt ut noen peker til andre nettsteder som tar for seg forskning som er gjort på meditasjon, og dem finner du her.


Hva betyr ordet meditasjon?

Meditasjon er et ord som kommer fra latin ('meditatio') og direkte oversatt betyr det 'dveling'; 'overveielse'; 'betraktning'. Meditasjon kan defineres som å betrakte seg selv; sin midte ("medius") fra innsiden. De fleste mennesker - fanget som vi er i vår travle moderne livsstil – er ute av kontakt med sitt senter, i alle fall for det meste av tiden. Meditasjon tillater oss å gjenopprette vår grunntilstand; å fylle vårt indre vakuum – denne tomheten som gnager så mange – med vårt sjelelige selv fremfor ulike former for substitutter ("rus").

Utover det rent etymologiske, er det riktig å definere meditasjon som introversjon; en reise i seg selv gjennom hele vår natur. Mange tror dette innebærer passivitet, men faktum er at mesteparten av denne prosessen er aktiv – indre aktivitet. En bevissthetens tilbaketrekning fra den ytre verden, og en oppvåkning for den indre verden. En enkel definisjon på meditasjon kan således være ”å gjenkjenne seg selv”. For når vi utforsker vårt vesen, blir vi også bedre kjent med hva og hvem vi egentlig er. Selvoppdagelse fører til psykisk sunnhet, som også er grunnlaget for rent åndelig meditasjon.

En annen enkel definisjon, som beskriver meditasjonen på sitt høyere nivå – altså mystikerens hellige meditasjon, kan være ”å fylle vårt indre med Gud”. Selv når vi ikke har noe direkte spirituelt formål med vår meditasjon, vil vi likevel være i en prosess hvor nettopp noe trans-humant foregår. Vi kan referere til det med mange ulike betegnelser, som ”kosmisk energi”, ”høyere kraft” eller ”guddommelig bevissthet”, eller å forklare det med dybdepsykologiske modeller som ”fellesmenneskelige latente urkrefter” eller mer biologiske fortolkninger som ”genetisk disponerte potensialer”. En nokså nøytral forklaringsmodell, er å definere meditasjonsprosessen som å la det våkne objektive bevissthetsfokus komme i kontakt med andre bevissthetsnivåer, som den subjektive bevissthet, underbevisstheten, overbevisstheten eller det kollektive ubevisste.


Stammer ikke de fleste meditasjonsformer fra Østen?, også det som kalles vestlig meditasjon?

Nei, man kan ikke hevde at de fleste meditasjonsformer stammer fra Østen. Det kan godt hende at de fleste former som man møter på alternativmessene, i new-age magasinene, gjennom de ulike nyreligiøse sektene og ellers på markedet, stammer fra Østen. Men det finnes mange rike og dype tradisjoner også i vesten. Noen har karakteristiske forskjeller fra de Østlige varianter, andre har mye til felles.

Det som man må ta i betraktning, er at mye av den vestlige tradisjon er og har vært relativt skjult, da dette til en viss grad bæres av ulike esoteriske bevegelser (f.eks. diverse esoteriske ordener), og de meditasjonsformer som finnes i det åpne, som f.eks. katolsk meditasjon og kontemplasjon, likevel ikke er så utpreget allemannseie, nettopp siden det i Vesten ofte har vært knyttet til innadvendte grupper fremfor individer, sekter og guru systemer med høy eksponeringstrang. Det finnes jo mange typer misjonerende bevegelser også i vesten, men disse har ikke i seg noe særlig av meditative trekk.

Dessuten er gresset alltid grønnere på den andre siden, og man blir som kjent ikke profet i eget land, så det er ikke rart at alle de Østlige variantene har blitt hentet til vesten av nyorienterende søkere som har gjort opprør mot bestående verdier, både før, under og etter ”hippietiden”. Mye av det som er importert fra Østen er selvsagt positivt, det har jo beriket vår kultur både innenfor helse, psykologi og helhetsforståelse av tilværelsen. Men ikke dermed sagt at den tilsynelatende vestlige åndelige fattigdom betyr at vi her helt bankerott. Den som leter finner, og det er mye å finne i vesten. Dessuten er de vestlige teknikkene mer tilpassede vestlige menneskers filosofiske, kulturelle og psykologiske natur, noe som gjør de vestlige varianter noe mer effektive.

Å påstå at det som kalles vestlig meditasjon stammer fra Østen er alt for arrogant. Ingen kultur, religion, folkeslag, land eller individer kan komme unna med påstanden å ha oppfunnet noe så universelt og menneskelig som meditasjon. Det er omtrent like urimelig som f.eks. påstå at ”oppfinnelsen av språk” egentlig stammer fra Vesten. Du nevner ikke hvor du har hørt dette, men det er nok typisk for enkelte tvilsomme sekter å komme med slike utsagn.

Mange gamle åndelige teknikker begynner jo å bli integrert i ulike behandlingsformer og terapier, ikke minst innenfor moderne psykologi (traumebehandling, innsovningsøvelser, regresjon, hypnoterapi, etc). Litt synd at psykologien og terapiene høster æren for opphavet, men slik er det jo ofte.

Uansett, meditasjon har vært med menneskene siden tidenes morgen, bl.a. fordi det er en naturlig metode å komme i kontakt med dypet i vårt indre (selv terapi), og det guddommelige i tilværelsen (for dem som har dette perspektivet). Som ordtaket hevder; "veien ut er veien inn"…


Hva defineres egentlig som vestlig meditasjon.... ? Og hva er forskjellen på vestlig og østlig meditasjon..?

Vestlig meditasjon kan defineres på flere måter; ut fra geografi, kultur, filosofi, metode og tradisjon. Ingen av disse er vel egentlig 100 %. Vestlig meditasjon er fellesbetegnelse på ulike metoder og øvelser av meditativ art, som har vokst ut av den vestlige spirituelle strømning.

Geografisk går skille mellom Oksidenten og Orienten, men Midtøsten regnes faktisk her til Vesten.

Kulturelt kan man betrakte Østlige varianter som mer krevende, mer tilpasset en livsstil hvor man hengir seg 100% til den åndelige stien. I Østen er jo dette ofte en mulig levevei, f.eks. for fattige som velger å bli munker. Ofte innebærer dette en mye mer direkte og intensiv spirituell tilnærming. Den vestlige vei er i så fall bli en der man mer gradvis tilnærmer seg det åndelige, i tråd med en hektisk og mer materialistisk vestlig livsstil, som krever mye av oss med alle dets distraksjoner. Men det finnes naturligvis metoder også i vesten hvor man ”kaster seg” mot målet, liksom det finnes metoder av Østlig variant hvor en mer tilrettelagt og gradvis tilnærming søkes. Så her taler vi bare generelt.

Filosofisk snakker man om ulikheter i Gudstilnærming; at den Østlige variant inneholder et element av selvutslettelse samt det å tre inn i intetheten, som ikke forfektes så mye av en del vestlige retninger (spesielt ikke de som bæres av religionene), men dette perspektivet kommer jo selvsagt an på de filosofiske systemene og deres definisjoner.

Metodisk er det også visse ulikheter. Den vestlige vei er ikke så fokusert på f.eks. yogiske og fakiriske øvelser, men har likevel i seg ekstroverte sakrale handlinger f.eks. gjennom hellig dans (dervisjer, Gurdjieff, Steiner) eller rituell virksomhet (initiatorisk, meditativt, årstidsfeiring, etc). Man kan kanskje hevde at dette finnes også i Østen, men ethvert dypere studie av Vestlige og Østlige spirituelle strømninger vil avdekke visse forskjeller i både form og innhold. Historisk, har den Vestlige Mysterietradisjon dype røtter bl.a. tilbake til det antikke Egypts Mysterieskoler hvorfra mange spirituelle teknikker sies å nedstamme, mens f.eks. indiske system (som er den delen av de Østlige retninger som dominerer det Vestlige ’markedet’) bygger på hinduistisk, sikhestisk og buddhistisk mystisisme.

Tradisjonelt kan vi se det som tilhører den jødisk (kabbalistisk) - kristne (gnostiske) - muslimske (sufistisk) mystiske arv, samt de paganistiske (i betydning opprinnelig og ikke nyreligiøst, så som druidisk, orfeisk, dionysisk, pythagoreisk, zoroastrisk, kaldeisk, mitraisk, etc) som opphavet til den Vestlige vei.

Men det er selvsagt vanskelig trekke nøyaktige skillelinjer (de har også mye til felles og det har dessuten vært en god del gjensidig utveksling gjennom tidene), og dette er heller ikke noe poeng. Det som er et poeng for oss er å rette litt fokus også på de løsninger som finnes i vår egen bakgård. Især når mye av det gode som kommer fra soloppgangens mange land er blitt så overkommersialisert og sekterisk her i Vesten.

I denne sammenheng vektlegger vi det unødvendige i for eksempel å lære seg indiske ord, utrykk og gudelære bare for å kunne meditere (skjønt dette selvsagt har sin verdi for dem som er spesielt interessert). Både språket og konseptene som anvendes kan ganske enkelt være religiøst nøytrale, og formidles i tråd med en moderne psykologisk og tverr-religiøs forståelse. Vår undervisning er derfor basert på en lett tilgjengelig og lite komplisert teoretisk plattform i forhold til de mer eksotiske, hvor det blir nødvendighet for mange med vestlig bakgrunn å lære ny terminologi, tenkemåte og anskuelses konsept for å trenge til kjernen. Dette gjelder særlig forståelsen av symbolisme. Ta for eksempel ”Bardo Thodel” (Den Tibetanske Dødebok”). Et meget nyttig redskap for dem som er oppfostret i eller godt kjent med Bone-Buddhistisk symbolbruk, men blir heller mer forvirrende for en alminnelig nordmann å gjennomtrenge. Symbolisme er meget sentralt i alt arbeid som angår sinnet, da symbolene er underbevissthetens språk (drømmer er et symbolsk språk). Mange sliter jo bare med å skjønne for eksempel symbolismen i gresk (et kjent redskap for psykologien) og romersk (sentral i astrologien) mytologi. Vi er av den oppfatning at dette i alle fall ikke kompliseres ytterligere om man jobber innenfor den Vestlige vei.

Følgende forenklede definisjon er hentet fra Rosenkors Ordenen CRC, hvor vestlig meditasjon er en del av deres Tradisjon:

"Very simply, meditation is the ability to hear God's voice and obey His word. What happens in meditation is that we create the emotional and spiritual space that allows inner communication. Eastern meditation empties the mind. Western meditation fills the mind. Eastern meditation leads to detachment. In Nirvana there is no God to be attached to, only union and release from personality. Western meditation is precisely aimed at oneness with God; a different approach."


Kjenner dere til den meditasjonschanten ”nam yahoo renge kyo” eller noe i den duren? De tror man kan oppnå alt bare med dette.

Du sikter til en buddhistisk sekt av Japansk opprinnelse som har en lignende setning som sin ”liturgiske” hjørnestein. Det vi underviser i har intet med dette å gjøre. Våre metoder handler ikke om magisk tro på å oppnå ting, eller å sette seg i agitert transetilstand. Det kan diskuteres om dette som du her nevner i det hele tatt kan defineres som meditasjon. Når det først er sagt, betviler vi ikke at det oppleves som positivt for dem som praktiserer dette, og at de mener det hjelper deres liv. Det har bare ingen sammenheng med oksidentalsk meditasjon.


Var det Buddha som oppfant meditasjon?

Nei. Det går mye lenger tilbake, formodentlig til de første mennesker. Buddhistene har derimot vært flinke til å spre oppmerksomhet rundt fenomenet meditasjon.


Kan du nevne noen eksempler på kjente folk som har drevet med meditasjon? Har dette hjulpet dem?

Buddha, Pythagoras, Jesus, Frans av Assisi, Thomas Aquinas, Mevlana Rumi, Hildegard von Bingen, Michelangelo, Raphael, Leonardo Da Vinci, Joan d’Arc, Isac Newton, Albert Einstein, Herman Hesse, Ghandi, Theilliard de Chardin, Nicholas Roerich, Madame Blavatsky, Woodrow Wilson, Carl Gustav Jung, Mircea Eliade, Dalai Lama, Doris Lessing, George Harrison, David Bowie, Sting, Richard Gere, Woody Harrelson, Madonna, Paulo Coelho, J.K.Rowling, – bare for i farten å nevne noen få blant utallige eksempler på folk som har benyttet meditasjon i en eller annen form til å øke sin innsikt i seg selv og verden. Naturligvis har det hjulpet dem, ellers ville de neppe drevet på med det.


Jeg har lest Elisabeth Haich sin bok ”Innvielse”. Der virker det som hun kommer i kontakt med sin fortid (tidligere liv) gjennom meditasjon.

De inntrospekte øvelser som handler om å føre bevissthetsfokus tilbake i tid, kalles ”regresjon”. Dette er beslektet med meditasjon da det inneholder flere meditative elementer. Det er likevel mer riktig å definere dette som selvhypnose (all hypnose er selvhypnose). Rene meditasjonsøvelser handler ikke om å bedøve sider ved bevisstheten (som under hypnose), det er kanskje mer riktig å si at vi utvider bevisstheten eller trekker den innover. I begge tilfeller er det tale om en bevissthetsendring (på den ene eller andre måte). Det undervises ikke direkte i regresjon på våre meditasjonskurs, men det er mulig regresjoner kommer som en egen tjeneste i fremtiden. Dette er delvis avhengig av etterspørsel.


Kan meditasjon helbrede kreft?

Det ville være en alt for sterk påstand. Det er ingen universelle og automatiske resultater i meditasjon. Selv om de fleste er enige om at meditasjon kan virke forebyggende eller helbredende på ulike typer forgiftning, ubalanse & sykdom, ville det være uansvarlig (og dessuten ulovlig) å komme med slike konsekvente påstander i forhold til kreft.

Det finnes imidlertid mange eksempler på mennesker som har stått frem med at de har blitt friske, bl.a. fra kreft, ved hjelp av meditative metoder (som for eksempel i selvbiografien ”Reisen”), men dette må enhver vurdere på et selvstendig grunnlag.


Jeg har sjekket litt rundt, og funnet ut at det er utrolig mye forskjellig av kurs som kaller seg meditasjon. Er alt dette meditasjon? Hvorfor er det da så ulikt?

De fleste kurs, så vidt vi har registrert, handler om en spesifikk teknikk; sett med teknikker eller av en spesiell tradisjon. De kan nok sies å være ulike typer meditasjoner. Hos oss prøver vi å favne om det meste som finnes innenfor den vestlige tradisjon, og derfor kan noen av metodene gjenkjennes for dem som allerede har kjennskap til meditasjon i en eller annen form. Vi er derimot ikke kjent med at det i Norge undervises i et så bredt spekter av meditasjoner som vi i dag tilbyr.


Jeg har allerede erfaring med meditasjon. Hvorfor kan jeg ikke begynne rett på videregående kurset deres?

Fordi vi vektlegger en gradvis og kronologisk undervisning, hvor hver kursdag er en fortsettelse fra forrige. Derfor er det viktig at deltakerne møter opp hver eneste gang. Vi ønsker ikke å stå skyldig for halvveise lærdommer ute av kontekst. Vi føler et personlig ansvar for hver deltaker, og ønsker at man skal ha et optimalt utbytte av kursene. Derav følger, at om vi slipper noen inn på videregående kurs som ikke allerede er kjent med fundamentet fra grunnkurset, så er vi useriøse i forhold til disse målsettingene. Selv om man har lang erfaring med meditasjon, må vi være sikre på at alle skritt er innlært, før overbygging kan foregå gjennom det videregående kurset.


Må man delta på det videregående kurset for å få noe ut av grunnkurset, eller er det nok med bare grunnkurs?

Grunnkurset er et selvstendig opplegg og nok i seg selv. Videregående kurset er en forlengelse av grunnkurset hvor vi fokuserer på mer esoteriske og spirituelle aspekter ved meditasjon. M.a.o., ikke for alle.


Det er jo ganske billige kurs dette her. Kan jeg likevel spørre om hva kursavgiften går til?

Den går til utgifter. Det er utgifter forbundet med å lage og drifte Internett sider. Det er i noen arrangements utgifter knyttet til leie av lokaler. Det er utgifter knyttet til innkjøp og produksjon av kursmateriell (loggbok, kurshefte, m.m.). Det er også instruktørhonorar samt godtgjørelse knyttet til forberedelse av kursene samt skriving av meditasjonshåndbøkene. Det er en del andre mindre utgifter også. Eventuelt overskudd investeres i å utvikle nye tjenester eller videreutvikle det vi allerede holder på med. Ingen blir rik på dette, men det går i alle fall rundt. Vi har en bevisst holdning om å holde avgiftene så lave som mulig, slik at det ikke skal være en økonomisk barriere for dem som er interessert i å melde seg på.


Gi med ett ord eksempel på nytten av meditasjon.

Selverkjennelse.


Jeg pleier å meditere til musikk. Men noen påstår det ikke er ekte meditasjon. Dette er forvirrende.

Det finnes meditasjonsformer hvor ytre impulser skal dempes; hvor persepsjonen gjennom de ytre sansene skal tones ned. Veldig mange meditative tilstander er best tjent med fullstendig stillhet (både ytre og indre). På den annen side finnes det meditasjoner hvor det er et poeng å bruke sansene, sånn som å sitte ute i den uberørte natur og suge til seg inntrykkene. En del avslappings- og meditasjonsteknikker er godt tjent med lyder, det være seg vokalintonasjoner (”mantra”) eller beroligende musikk. Merk at ikke all ”vakker musikk” er nyttig. Det finnes en del kriterier man bør følge skal man få best utbytte av musikalsk stimulans.

Jeg har hørt at meditasjon fører til Guddommelig Opplysning. Stemmer dette?

Ja, hvis formålet er spirituelt, noe det ikke trenger å være, så kan man ved hjelp av vedvarende øvelser i en åndelig kontekst, øke bevisstheten om disse tingene. Det er ikke noe fasitsvar eller automatikk i disse tingene. Det kommer an på personen, metodene og formålet. Den som leter finner, sier ordtaket. Meditasjon kan i så fall være et nyttig redskap i søken.

Får man noe kursdiplom hvis man deltar på kursene deres?

Nei, vi har et ganske uformelt opplegg. Det er ingen planer om å innføre noe slags kursbevis, selv om det sikkert kan være kjekt å ha, ettersom vi ikke har noen avtale med de offentlige myndigheter eller selvutnevnte autoriteter som kan rettferdiggjøre en papirdokumentasjon. Det viktigste vitnemålet vårt er de faktiske resultatene. Hvis elevene har fått noe positivt og vedvarende ut av det de lærer, så er vi fornøyde, og forhåpentligvis også elevene.

Kursdeltakerne får derimot utlevert en meditasjonshåndbok og skal dessuten føre sin egen logg/dagbok.

Hva er likheten mellom meditasjon og yoga? Er det noe som kan sammenlignes der? Er det mulig at det å drive med yoga gir en form for meditasjon?

Yoga er en orientalsk tradisjon som handler om å styre/harmonisere energiene i kroppen ved hjelp av fysiske øvelser. Det er knyttet til meditasjon ettersom du kan jobbe med energiene også innenfra, men yoga er ikke nødvendig for å bedrive meditasjon. Meditasjon favner om mye, og har et omfang fra det fysiske til det rent spirituelle. Meditasjon har vært bedrevet av mennesker siden tidenes morgen, i alle kulturer og religioner. Det kan deles opp i mange underavdelinger, ut fra tradisjon, formål og metode. Meditasjon er etymologisk beslektet med det latinske ordet ’medius’, og en god definisjon kan være "å finne sitt senter". Egentlig det motsatte av å være eks-sentrisk (ute av senter).

Yoga er ganske populært for tiden (det finnes mange retninger, men i Norge er det ganske få som praktiseres), men om det ikke brukes spirituelt så er det en rent fysisk aktivitet som stort sett begrenser seg til helse & sunnhet. Meditasjon innebærer både den fysiske og psykiske sunnhet (i tillegg til det åndelige aspektet). Man kan praktisere meditasjon og yoga uavhengig av hverandre, eller man kan kombinere dem. Det er ikke nødvendig å sitte i vanskelige yogastillinger (som for eksempel lotus) når man bedriver ren meditasjon. Slike stillinger er utviklet for å berike yoga øvelsene med meditasjoner.


Kan man oppnå kontakt med Gud via meditasjon?

Meditasjon har blitt brukt til Gudskontakt siden tidenes morgen. Men det kommer jo an på 4 ting:

- Hvem som gjør det.
- Hvilke meditasjonstyper som benyttes.
- Hva du mener med "kontakt".
- Hvordan du definerer "Gud".


Er Silva Metoden en form for meditasjon?

Jose Silva (grunnleggeren av ”Silva Mind Control”) var medlem av noen esoteriske grupper. Her ble han kjent med teknikker som undervises i en større spirituell og etisk kontekst. På denne bakgrunn kom han opp med den såkalte ”Silva metode” - som simpelthen er alminnelige selvhypnose teknikker ute av sin opprinnelige sammenheng og forandret etter Silva sitt eget språk.

Selvhypnose kan være nyttig og brukes endog i psykologisk behandling. En del meditasjonsøvelser har elementer av selvhypnose. Imidlertid har selvhypnoseteknikker som presenteres uten en helhetlig kontekst ofte bare det formål at man skal oppnå noe. I så måte stimulerer de utelukkende egoet, og handler som sådan ikke om åndelighet (som innebærer vekst), men om paranormale fenomener og personlig makt - og til syvende & sist forfall (og blir da en motsetning til virkelig åndelighet). I ekstreme tilfeller, særlig hvor man vil oppnå noe på andres bekostning, kan man utvikle antisosiale og "psykopatiske" tendenser (manglende samvittighet).

"Silvametoden" og selvhypnose teknikker brukes ofte for å omprogrammere seg selv. Som isolerte verktøy kan de benyttes konstruktivt. Dette gjøres også i meditasjon; man kan bli kvitt uvaner eller tilegne seg ønskede vaner. Dette kan øke livskvaliteten. Men meditasjon inneholder mye mer enn dette. Det er dessuten ett poeng å utvikle seg gjennom meditasjon, i en planmessig helhetlig kontekst. Det handler om å realisere sine potensialer og overskride sine begrensinger.

Det er sant at menneskesinnet inneholder fantastiske potensialer, men ingen seriøse system vil påstå at det finnes umiddelbare snarveier. Som ved alt annet i livet kreves det arbeid. Øvelse gjør mester.


Jeg blir litt frustrert når jeg prater med andre om at jeg driver med daglig meditasjon. Føler at alle spør meg om hvilken meditasjon jeg praktiserer. Jeg har aldri gått kurs for å meditere, har mer eller mindre fått det inn med morsmelka. Det er mange måter å meditere på, kan faktisk gå inn i en meditasjon når jeg er ute og går. Man oppnår jo forskjellig resultat av forskjellige måter, men jeg har jo ingen navn på hva jeg praktiserer. Når jeg sier at jeg ikke har noe navn på det føler jeg at jeg blir sett på som useriøs.

Den "meditasjonstypen" du driver mer er helt legitim, og det er faktisk mange som gjør det (uten å ha noe spesielt navn på det). Mennesket har i seg naturlige måter å bedrive meditasjon, kontemplasjon, visualisering, etc, og det fortoner seg ulikt fra person til person, alt ut fra hvem du er. Intet gale i dette.

Men det finnes også teknikker som alle kan dra nytte av, som har oppstått som en del av menneskehetens kulturelle og åndelige vekst, og som er summen av vår siviliserte utvikling. Dette er større enn enkeltmenneskers bidrag, og tilhører vår felles tradisjons arv.

Det gjelder vel de fleste ting, ta matematikk for eksempel. Dette er egentlig ingen oppfinnelse, men mer en avdekking av naturlige lover og prinsipper i tilværelsen. Ett enkeltmenneske kan ikke oppdage alt som finnes i matematikken, men hvis man står på hverandres skuldre så oppdager vi stadig mer. Likevel, alle mennesker har i seg en naturlig evne til å bruke matematiske lover i praksis (hvis jeg tar ett av dine to epler har du bare ett igjen, etc) og alle folk, kulturer og stammer har praktisert dette i større eller mindre grad.

Derfor bør man ikke forakte verken "naturlige" eller "formaliserte " måter, da alt som tjener oss vel bare er bra.

I vår undervisning vektlegges å hjelpe elevene til å utvikle sin personlige tilnærming, og ikke henge seg opp i ytre regler og kunstige prosesser. Men som alt annet er det visse universelle prinsipper som går igjen, og disse må man ha et bevisst kjennskap til. Men så er det om å gjøre å forvandle dem til sine egne, sånn at man får mest mulig ut av det. Man kan godt være litt skeptisk til en del sekteriske metoder som henger seg opp i "samlebåndteknikker". Prinsippene er fellesmenneskelige, men formen er individuell.


Er det forskjell på østlig og vestlig meditasjon?

Ja og Nei.

Jeg er redd for å fortsette å meditere når man kommer til det stadiet hvor man synker ned! Finnes det noen tips om hva jeg skal gjøre for å fortsette?

Du må nok være litt mer spesifikk. Det er ingen regel i meditasjon at man skal 'synke ned', men mange metoder og meditasjonstyper har i seg elementer hvor det du beskriver kan forekomme. Men det kan også være at du er inne på selvhypnose teknikker, sjaman reise i 'nedre riker' eller på kanten til astralprojisering. Noe av dette kan skape psykisk ubalanse, så det er å anbefale at du er forsiktig hvis du driver med teknikker du ikke kjenner ordentlig til.

Egentlig er det tryggest med personlig instruksjon fremfor å lære av bøker (sier ikke at du gjør dette, dette er generelt ment).

Hvis du er litt mer konkret, går det kanskje an å forstå bedre hvilke triggere eller prosesser du her har erfart.


Driver dere med Transcendental Meditasjon?

Transcendental Meditasjon er navnet både på en sekt og en meditasjonsform (som inneholder ulike typer og teknikker).

Vi har ingen erfaring med TM medlemskap, men kjenner til deres måter. Derimot har vi lang erfaring med hva man kan kalle transcendental, spirituell, sakral eller initiatorisk meditasjon (kjært barn etc...).

Poenget her er at man passerer terskelen mellom hva vi kanskje kan kalle personlighet og sjel, fra førstnevnte til sistnevnte. Psykologisk; fra ”dagsbevissthet” til ”det høyere jeg”. Religiøst; fra jordeplan til himmelriket. Ordet "transcendental" kommer fra latin (”transcendo”) og betyr å "dra over”; ”passere”; ”overskride". Det siktes i denne sammenheng til det å passere over fra vårt vanlige ego perspektiv til en høyere tilstand.

Om vi betrakter vår psykiske anatomi oppdelt i ulike ”legemer”, så kan vi si at meditasjon som dreier seg om det fysiske, emosjonelle og mentale legemet, ikke er transcendentalsk, mens meditasjon som tar for seg de høyere legemer (hvor inspirasjon, intuisjon, kreativitet, etc stammer fra) nettopp er transcendental. Denne høyere form for meditasjon anbefales til alle som har et åndelig perspektiv på tilværelsen (det er ikke nødvendig med åndelighet for å dra nytte av vanlig meditasjon), da dette er meditasjon i sin høyeste og mest potente form.

Men det er mange måter og se dette på og det finnes ulike beskrivelser og termer.


Kan man slutte å røyke ved hjelp av meditasjon?

Noen teknikker handler om å endre mønstre og uvaner. Disse kan hjelpe. Men ingenting slår dyp indre motivasjon.


Kan meditasjon være farlig?

Det finnes en del suspekte saker som gjerne kalles meditasjon men som egentlig ikke er det, og som kanskje kan være farlig i enkelte tilfeller (sånn som yogiske øvelser på å kontrollere hjerterytmen, astralprojiseringer, enkelte selvhypnose-teknikker, m.m.). Seriøs meditasjon, og spesielt hvis du følger en personlig og profesjonell undervisning, er overhodet ikke farlig. Satt på spissen; det er nok farligere å ikke drive med det, ettersom meditasjon gjør deg avbalansert.

Men husk på at alt som har med bevissthet å gjøre, handler om hvem du er og hva du har inni deg (som du må jobbe med). Det finnes for eksempel teknikker som tar sikte på å helbrede oss selv fra traumer og sjokk eller dype emosjonelle sår. Det er ikke bra å kaste seg uti dette hvis man ikke vet hva man gjør - gradvise steg er det tryggeste. Hvis man lider av enkelte psykiske lidelser kan seriøs meditasjon faktisk langt på vei helbrede disse, mens ukyndig lek med teknikker kan gjøre mer skade enn gagn. Det samme gjelder fysisk helse; om man har enkelte sykdommer kan for eksempel ånderettsøvelser være risikable. Men generelt sett er meditasjon uhyre sunt, både psykisk og fysisk.


Må man tro på noe spesielt for å få noe ut av meditasjon?

Nei. Men det finnes enkelte former for meditasjon hvor det hjelper.


Jeg mener det er umulig å lære vekk meditasjon. Det er noe som må komme innenifra!

Man kan lære hva meditasjon er og ikke er. Man kan bli bevisst hvilke prosesserer som foregår gjennom meditasjon. Man kan forstå de ulike formene for meditasjon som finnes. Man kan også lære konkrete teknikker og metoder, så vel som utvikle sine egne basert på de grunnleggende prinsippene. Men selve opplevelsen, prosessen og erfaringene er personlige. Ingen kan overføre disse til deg. Med dyktige veileder kan man derimot få råd til å vite hvilke skritt man skal ta og hvor man kan trø.


Har hørt at meditasjon handler om indre stillhet og oppløsning av egoet. Er det noe i dette?

Noen teknikker, særlig innenfor østlig tradisjon, handler om å tømme sinnet for tanker og følelser. Dette kan ha en balsamerende virkning i dagens støyende verden. Ingen tar skade av dyp fred og ro. Men det finnes mange former for meditasjon, alt avhengig av formålet. Ta "kreativ meditasjon" for eksempel, der handler det om det motsatte; der skal man fylle sinnet med det man "skaper" for sitt indre øye.

Dette med oppløsing av egoet er litt komplisert, og dessuten kommer det an på hva vi mener med oppløsing og ego. Man snakker jo gjerne om "nirvana tilstand" i østlige retninger. Men hvis man med ego oppløsing mener noe som er destruktivt for seg selv, så er dette ikke en fasett ved meditasjon. Det nærmeste vi kommer er vel å si at man kan fjerne uønskede sider ved personligheten (som ikke har kommet innenfra, men snarere gjennom ytre forurensing), og at man kan utvikle sine potensialer i stedet, så man oppnår å være en hel person i tråd med ens ønskede ideal.


TILBAKE TIL SPØRSMÅLENE