HVA ER DE ULIKE MEDITASJONSFORMENE?



UTDRAG FRA KURSHÅNDBOKEN

Det finnes et hav av både meditasjonstyper og teknikker. Ingen av disse er unikt nødvendige å lære for å kunne praktisere meditasjon. En hvilken som helst tilnærming til meditasjon er nok.

Dette fordi, som vi allerede har fastslått i kursmateriellet og på møtene, så  handler meditasjon om våkenhet i bevissthet – din opplevelse av din egen væren - evnen å være til stede (tilstedeværelse) og våken i alle lag av bevisstheten.

Enhver metode som er utviklet er kun veiledende. Å henge seg opp i tekniske aspekter av en metode er det samme som å forhindre selve meditasjonen. Dette fordi det holder deg fast i det rasjonelle og analytiske, kritiske intellekt (betafrekvens), fremfor en meditativ bevissthet.

Det ideelle er derfor å utvikle egne varianter, kombinasjoner og beherskelse av metodene, så sant man har beholdt de essensielle "triggere" metodene bærer. Dette oppnår du ved hjelp av studier av, veiledning i, og ikke minst erfaring med, ulike meditasjonsøvelser. Når du har funnet ut gjennom egen praksis hvordan en metode fungerer optimalt for deg, og du kan anvende den til enhver tid, er den blitt personlig. Dette er ikke gjort over natten, men behøver heller ikke ta veldig lang tid om det dreier seg om en meditasjonsform du har naturtlig affinitet med og om du først har en meditativ livsstil.

De vanligste teknikkene (men overhodet ikke alle) er:

Det er sant at enhver teknikk kun er en "bro" til målet - dvs. den ideelle, ettersøkte meditasjonstilstand. Det er også sant at en mester i meditasjon ikke lengre er avhengig av slike "krykker" som teknikkene utgjør, men kan ved ren vilje oppnå den bevissthetstilstand som søkes.

Men det er likevel nyttig å eksperimentere seg gjennom erfaring frem til hvilken bro som passer best for deg selv. Det er derfor fordelaktig å ikke bare begrense seg til de teknikkene man tilfeldigvis kjenner til, men undersøke noen metoder fra hver av de 7 ulike meditasjonsformene.

Hvilke man skal velge avhenger delvis av hvilken type du er, delvis av hva du søker å oppnå og delvis av hvilken livssituasjon eller tilstand du befinner deg i. Til sammen avgjør disse tre hensyn hvilken form for meditasjon som passer deg best, som du får best til eller har mest behov for.

For ved å ha kjennskap til og personlig erfaring med flest mulige varierte meditasjonsformer, kan vi finne dem som vi har naturlig talent for (ut fra hvilken type man er) og som vi enklest kan bruke som basismeditasjon i vår meditative livsstilsrytme. Ved å slik opprettholde jevn kontakt med ens senter, vil vi derfra lettere kunnne gjøre flere andre meditasjoner som kanskje i utgangspunktet oppleves som mer "fremmede".

Ja, for det er også et poeng i å undersøke de som oppleves "vanskelig", som gir mest motstand - for selv disse kan være nyttige for oss, og uansett vil de lære noe om oss selv så vi kan overvinne utfordringer som til syvende og sist gjør oss sterkere.

Dessuten - kjenn formålet! Ulike teknikker, hva enn de oppleves enkle eller kompliserte, leder til bestemte resultater. Derfor må man ha klart for seg hva som er intensjonen med en meditasjon.

- Er stressreduksjon nødvendig? Da kan avspenning være "din" meditasjon.

- Søker du klarhet i tilværelsen? Hva med en kontemplasjonsøvelse?

- Bærer du emosjonelle sår som forstyrrer din likevekt? Utvilsomt vil du ha nytte av en kreativ meditasjon som er rettet mot å hele ditt traume!

- Lider du av dårlig selvfølelse? Hvorfor ikke prøve en affirmasjonsteknikk?

Slik kan du skreddersy dine meditasjoner etter behov.

Vi kan grovt si at det er 4 formål med meditasjon:

Disse eksemplene er svært overfladiske og begrensede, men duger til å gi en pekepinn om rekkevidden det er snakk om. Klarhet i formål kan vise så ulike intensjoner som en ateist sitt behov for å bare slappe litt av, til en mystiker sitt behov for å få direkte kontakt med det Numinøse.

Om man har formål på samtlige plan og arbeider langsiktig med dem gjennom ulike meditasjonsformer, vil dette til sammen utgjøre en total balanse mellom alle våre eksistensnivåer, noe som fører til ekte harmoni - en balanse mellom alle lag i en selv og omgivelsene - hvor man våkner til en helt ny og bedre tilværelse.

Hva er så disse meditasjonstypene som finnes? Vi kan si at det finnes 7 slike hovedformer som hver utgjøres av utallige teknikker. Flere av disse er porter til de transcendentale nivåer, men hver og en kan også bare utføres på et enklere "her og nå" plan (som innføringskurset til Oksidentalsk Meditasjon er basert på).

Det anvendes ulike begreper om dem, og vi må derfor se forbi etikettene og forstå prosessen bak hver form, for å kunne gjenkjenne ulike teknikker å skjønne hvor de hører hjemme blandt disse 7 hovedtypene. Navnene vi her gir dem er ikke nødvendigvis universelle, men er forsøkt avmystifisert ved å bruke enkle, norske og psykologisk forståelige termer.


1 - Energimeditasjon (fokus på kraft)

Her er energi i fokus, både fysisk og psykisk. Man lærer å få kontakt med sin livskraft og bli bevisst samt klare å håndtere alle kreftene som gjennomstrømmer en. Gjennom diverse øvelser kan vi dirigere spenning og energi, slik at en avspennes når det trengs eller styrkes når dette er nødvendig. Slik restaureres vår balanse, hvor vi kontrollerer energinivået og både kan lades opp og "slå av". Beherskelse av livskraften kan også benyttes til å hjelpe andre, som i såkalt "healing" (som egentlig kun er lindring). Dette er essensielt for mennesker som lider av utbrenthet, CFS (M.E./kronisk utmattelsessyndrom), postviralt tretthetssyndrom, stress, osv. I østlig terminologi er dette beslektet med "Kundalini Yoga" (hvor det arbeides med dirigering av prana (pneuma/chi/ki) og "Chakra Yoga" (hvor det arbeides med energisentrene).

Hyppige metoder som brukes i denne kategorien er yogiske asanaer, pusteteknikker (pranayama), ulike typer øvelser for energisentrene (chakras), konsentrasjon på legemet eller ulike typer øvelser for avslapping.

Mange typer energimeditajsoner (som avspenning) utføres ofte som innledende skritt til andre og dypere meditasjoner.


2 - Sensorisk Meditasjon (fokus på sanser)

Her fordypes man i sansene, noe som fører til klarere sansning og økt bevissthet. Dette kan skje utvendig gjennom persepsjonskanalene, hvor fokus er på ytre sanseinntrykk (lyd, lukt, smak, syn og fornemmelse) – hvor man er fullt konsentrert om dem (som forklarer hvordan zen-munken mediterer mens han koster gulvet). Dette kan også utføres på et introvert plan, hvor indre oppmerksomhet er poenget. Inntrykkene fordøyes gjennom selvobservasjon, som: hva tenker, føler og kjenner jeg? Hva berører meg, hvorfra kommer impulsene og hvor blir de av? Man fyller altså bevisstheten med sanseimpulser av indre eller ytre opphav.

Hyppige metoder som benyttes er lydmeditasjon (enten man skaper lydene som i mantras, eller bare lytter til dem som i naturen), musikkmeditasjon, sansefokus på ytre objekt (f.eks. en flamme, en blomst, en fugl i bevegelse, osv), trommereise (som i sjamanske teknikker), indre lyd (nada yoga), osv.

Beherskelse av sansene er forøvrig en forutsetning for effekten av kreative meditasjoner. Derfor sies det i noen buddhistformer at man må begynne med "innsiktsmeditasjoner" (vipassana) - altså lære å smelte sammen med et sanset objekt, før en kan tillate seg å la sinnet vokse inn i det transcendentale.


3 - Kreativ Meditasjon (fokus på skapelse)

I stedet for å tømme sinnet, som er vanlig i mange yogiske meditasjoner, er målet her å fylle det med hva man skaper for sitt indre øye. Eksempelvis kan instruktøren ta deg med på en ledet landskapsreise, mens du skaper bildene inni hodet ditt. Brukes ofte for å fremdyrke ideer. Hensikten med kreative meditasjoner er like mange som der er teknikker. Eksempelvis bruker dyrekommunikatorer dem for å trene seg i sitt arbeid. Kunstnere for å kunne reprodusere i den ytre materien de skaper i sin indre forestillingsform. Slitne mennesker i uholdbare situasjoner kan kjapt ”dra på ferie” ved å skape et indre rom helt i tråd med sitt behov (kroppen respondere rnemlig på hva sinnet tror er virkelige – og ikke hva som faktisk skjer rundt en). Eldre mennesker kan holde seg lengre psykisk friske ved å trenne opp bevissthetsfunksjoner gjennom kreative øvelser.

Denne formen omfatter altså alle skapende meditasjoner av ulike typer (hvor visualiseringer står sentralt, særlig gjennom "pathway working"). Inkluderer fantasireiser, regresjon og retrospektive minner, å skape sin dag, fremdyrkelse av ideer, kunst- og uttrykksfokus, dybdepsykologiske reiser i underbevisstheten, osv.

Man skaper altså indre inntrykk og utbroderer dem, slik som i drømmer, forestillinger, fantasi, kreativitet, osv. Stikkordet er aktiv (ikke passiv som i sentreringsmeditasjon) skapende.


4 - Sentreringsmeditasjon (fokus på selvet)

Omhandler bevissthet om ren væren og kontakt med sitt vesen i nået (til-stede-værelse) samt alle typer indre sentrering. Her er målet å finne sitt senter (indre sentrering) og sitt "stillhetspunkt" (et rom der alt står stille) for å oppnå dyp indre fred. Sentreringsmeditasjoner kombineres ofte med yogiske øvelser og "tømming av sinnet", og er typisk assosiert ved østlige metoder hvor "tomhet" synes mer prioritert enn i de vanligste vestlige emtoder, hvor bevissthetsekspansjon og fylling søkes oftere. Essensen i denne typen er ikke fokus som et element i seg, for de fleste meditasjonsformer har et fokus. Med ”sentreringsmeditasjon” er definisjonen at man skal finne sitt midtpunkt (uansett teknikk), komme i kontakt med sin kjerne, det indre, frie rommet hvor alt er i ro. Alle har nemlig en opplevelse av sin essens hvor tyngdepunktet ligger. Men den harmoniske følelsen av å være i ett med dette, forstyrres av både ytre og indre støy.

For å sentreres, kan man konsentrere seg med åpne eller lukkede øyne om et indre bilde, indre flamme, ånderettet, et energisenter, et balansepunkt, indre lyd eller et energipunkt i kroppen. Selv om den kinestetiske bevissthetstilnærming ofte er mest sentral her, kan man også benytte den visuelle eller auditoriske - eller kominbasjoner av dem alle.

Meditasjon på ens indre senter er svært effektiv for avspenning, rekonvalesens samt for å finne dyp, indre fred.


5 - Affirmasjonsmeditasjon (fokus på vilje)

En affirmasjon er en positiv viljeimpuls ledsaget av et bekreftende fokuspunkt om situasjonen. Man søker eksempelvis en rolig og konsentrert tilstand og ser den for seg som om den er reell slik at bevisstheten "adopterer" den og virkeliggjør den. Hensikten er å fremdyrke en ønsket tilstand eller følelse, ved å påkalle den så sterkt (kan gjøre på ulike måter) at det fremkaller en tilsvarende reaksjon i ens indre. Suggesjon står sentralt, da dette overstyrer negative og uønskede programmeringer og erstatter dem med nye og mer konstruktive kvaliteter. Det er svært nyttig ved å fjerne uvaner og fremdyrke nye positive vaner, i det man omprogrammerer underbevisstheten, som så utsender nye ”default kommandoer”, slik at man dermed kan endre sider ved seg selv (derfor brukes denne formen mye i røykesluttprogrammer, NLP, selvhypnose, hypnoterapi, osv). Affirmasjoner er et sentralt verktøy i "positiv tenkning" og i endring av automatiske og negative tankemønstre.

Affirmasjonsmetoder kan innebære fokus på et symbol, bilde eller en film, og kan inkludere deler eller alle sansene. Det kan også utføres ved hjelp fastholdelse på følelse, en ide eler tanke, et ord, en ren viljeimpuls eller et kognitivt mål. Man kan selvsagt også benytte ulike kombinasjoner av alt dette.

Det er ofte anvendt i pragmatiske og praktiske sammenhenger, som ved eksamensnerver, før jobbintervju, i romantiske situasjoner, ifht selvtillit og selvfølelse, osv.


6 - Kontemplativ meditasjon (fokus på bevissthet)

Her handler det om å observere tanker, følelser og fornemmelser i seg, uten nødvendigvis å ta stilling til dem og hva de gjør med deg ("detachment"). Målet kan være å erkjenne hvor flyktige tanker er og i hvor stor grad de dikterer følelsene og handlingene dine. Denne meditasjonstypen kan også kalles sedtanke meditasjon, når det innebærer refleksjon over arketypenes "nøkkelord" eller "frøtanke" for å oppnå kontakt med tilværelsens urenergier. I østlig terminologi er dette en sentral del av "Raja Yoga". Kontemplativ meditasjon gir større klarhet i tanker og bevissthetsprosesser, samt bedre innsikt i ulike aspekter ved tilværelsen. Konsentrasjonen frigjør beslektede tanke- og assosiasjonsrekker som belyser problemstillingen eller det som søkes. Man kan også kontemplerer videre rundt de resultater man oppnår, og flere banebrytende pioneerer innen filosofi, vitenskap og kunst har benyttet en slik fremgangsmåte. Mantrameditasjoner er også kontemplative når mantraet er en ide eller et symbol istedenfor bare en lyd (som da blir sensorisk meditasjon, som har sine egne mål og fordeler).

Vanlige fremgangsmåter er dypt og inderlig fokus på en tankerekke, mening, ide, forestilling, symbol, følelse eller en problemstilling (gjerne i hverdagen, og ikke nødvendigvis høytflyvende filosofisk). Man kontemplerer bevisst gjennom selvobservasjon eller dyp og inderlig konsentrasjon, rundt selve resonnementet, intuisjonen eller de svar som dukker opp. Man tillater refleksjon over sedtanker, spireord, arketyper, m.m., på ulike måter, f.eks. ved fri assosiasjon rundt fokuspunktet, eller også gjennom suggererende repetisjoner.

Det gir seg selv at denne formen er hyppig benyttet filosofiske eller religiøse sammenhenger, da det kan være et eksistensielt eller livssynsorientert spørsmål man ønsker å få svar på. Det er også populært som verktøy til selverkjennelse og selvransakelse, som: Hvem eller hva er jeg?


7 - Identifikasjonsmeditasjon (fokus på forenshet)

Dette er en form hvis formål er å oppleve høyere forening (enhet) eller kontakt med et hvilket som helst indre eller ytre grensesprengende mål (som overgår selvet). Dette fører ofte til opplevlesen av å være i ett med ens fokuspunkt og en overskriding av egofokus (transpersonlig) - altså en dyp identifikasjon med et hvilket som helst mål i eller utenfor oss. Dette er kanskje den meditasjonsformen som oftest har transcendentalt eller åndelige formål. Man søker og bli ett med et mål som overgår selvet, eller å få kontakt med sitt høyere selv eller sin sanne jeg (sjelskraften), som når sjamanen er i ett med ørnen, når livsnyteren er i ett med blomsten, når de elskende er i ett med hverandre(s sjeler), når mystikeren er i ett med Gud (Unio Mystica). Tilstanden av transcendens kan beskrives som total klarhet & lykksalighet (samadhi), frigjørelse (moksha) eller illuminasjon (opplysning, bodhi). Du når en tilstand, eller et slags stille, bevegelsesløst rom hvor du er fullt ut til stede og alle bilder (både visuelle og auditoriske og kinestetiske) og kontemplative tanker løser seg opp av seg selv.

Denne oversanseligheten som følger forenshet, betinges gjerne av at man først behersker sanseligheten (sensorisk meditasjon), som dermed kan være en vei til høyere identifikasjon. Imidlertid foregår selve metodene på et indre plan, eller skal vi si hinsides tid og rom (når det lykkes). Metoden man starte med hva som helst og dermed innebære en hvilken som helst av de 6 andre meditasjonstypene, men utgangspunktet er at fokuset er å oppheve grenser man opplever i vanlige bevissthetstilstander, for å bryte illusjonene (samadhi) og oppleve høyere for-ens-het. Man kan dermed konsentrere både på et ytre (eksempelvis en flamme) og indre (eksempelvis "lyden av stillhet") start punkt. Når man er dypt nok i ett med den utvalgte vibrasjonen, vil man kunne heve frekvensen enten aktivt (ved å ta styringen) eller passivt (ved å la det naturlig skje).

Som regel utføres denne formen i åndelige sammenhenger, da det er her religiøse og spirituelle mennesker opplever å bli ett med det guddommelige. Her henter ofte sanne kunstnere sin inspirasjon, og forenshet kan også benyttes i helbredelsesøyemed.

:: :: :: ::

De fleste meditasjonskurs tilbyr kun veiledning i en eller to meditasjonsformer. Dette gir den fordel at man gjennom kurset får fordypet seg i metoden det undervises i. Ulempen er at man ikke får undersøkt alle de fantastiske mulighetene de forskjellige meditasjonstypene gir.

På kursene til Oksidentalsk Meditasjon har vi som målsetting å gjøre studentene kjent med alle hovedtyper av meditasjon slik at man lettere kan finne sin personlige vei. Men da påhviler det også den enkelte å virkelig jobbe med øvelsene for seg selv utenom kurset, slik at en får mer enn bare et overfladisk kjennskap til mulighetene.

Det blir som å lære piano, du kan kanskje berherske "Lisa gikk til skolen" ved bare å spille på kurskveldene, men du vil ikke kunne fremføre "Måneskinnssonaten" uten lang erfaring. Man kan altså ikke forvente å oppnå en endring i sitt liv ved bare å meditere på kurset.

INGEN andre - hverken bøker, lærere eller venner - kan bringe dette frem i deg enn DU SELV!

Det sies om trening at: "Har du ikke tid til mosjon nå, bør du sette av tid til sykdom i fremtiden!"

Det samme kan sies om meditasjon: "Har du ikke tid til meditasjon nå, bør du sette av mye tid til lidelser og unyttigheter i fremtiden!"


© 2004 O. M.
Ingen gjengivelse tillatt uten samtykke - Alle rettigheter forbeholdt