| |
Det er veldig populært å snakke om intuisjon, men ikke like mange har en klar forståelse av hva dette er og man snakker ofte forbi hverandre.
Tilsynelatende motsatte fenomener kalles intuisjon:
- Noen mener det er en samling av kunnskap vi allerede har tilegnet oss, som så fiskes direkte opp av den underbevisste minnebanken - uten å gå den rasjonelle veien gjennom resonnementet.
- Noen mener det er budskap fra høyere intelligenser (”aliens”, engler, guddommelige figurer, avdøde, etc.).
- Noen mener det er identisk med synkronisitet.
- Noen mener det er ubevisst telepati og/eller empati.
- Noen mener det er emosjonelle fortolkninger.
- Noen mener det er heldige "gjetninger".
Det finnes også andre tolkninger enn disse eksemplene.
Vi behøver å se den store sammenhengen. Den enkleste måte å forstå saken på, er å betrakte menneskets 4 nivåer. I de gamle tradisjoner ble dette symbolsk kalt Jord, Vann, Luft og Ild.
Jord
Det nivået med lavest frekvens er hva vi kaller materien. Dette er vibratorisk energi som danner subatomære partikler som igjen danner atomer som danner molekyler som danner celler som bygger vårt fysiske og ”eteriske” legeme. Dette formidler livskraft så vel som elektromagnetiske strømninger.
Denne energiformen består altså av svingninger innenfor frekvenser vi definerer som fysiske, fordi vi kan sanse energiformen direkte gjennom rekkevidden til de fem sansenes frekvenser (vi kan beføle, smake, lukte, høre og se det). Alle forstår at det fysiske legemet har en bestemt anatomi med tilhørende lover og prinsipper, fordi vi direkte kan sanse dens avanserte organisme. Slik har vi over tid kartlagt de mange komplekse og fantastiske funksjonene og sammenhengene til organismen.
Uten denne kunnskapen hersket overtroen, som kan eksemplifiseres ved projiseringer som at man tror sykdommen kommer fordi noen har kastet en forbannelse over seg.
Selv om alle erkjenner det fysiske legemet, vil det likevel være ulike nivåer av bevissthet knyttet til det. Lav kroppsbevissthet er et utbredt problem, og man tar ikke hensyn til kroppens behov før krisen rammer. Dog forstår vi sammenhengene, fordi vi er så pass opplyst at vi har lært en del om dens funksjoner og konsekvenser.
Det er innlysende at dette legemet kalles jord. Det er en solid og har fast form og som kirkens begravelsesritual sier: ”Av jord er du (ditt legeme) kommet og til jord skal du (ditt legeme) bli”. Legemet består dessuten av mye karbon, som er det grunnstoffet man gjerne assosierer til det symbolske elementet jord. Alt som er fysisk består av atomære bindinger, og det inkluderer vårt fysiske legeme. Vi bruker metaforer som "komme ned på jorden" - som antyder en praktisk (fysisk håndterbar) innstilling. Vi snakker om "jordiske lyster" som antyder legemets behov. Det jordnære er alltid forbundet med det som er mest mulig enkelt, fysisk og håndgripelig.
Vann
Nivået over dette kan defineres som vårt følelseslegeme.
Hvorfor kalle det et ”legeme”?
Fordi akkurat som ved den fysiske kroppen, består også følelsene av en kompleks anatomi med interne lover og prinsipper. Imidlertid er vår bevissthet som regel ikke direkte vendt mot disse frekvensene, så vi kan ikke sanse dem direkte. Vi kan dog merke dens eksistens ettersom dette legemet direkte henvender seg til vår bevissthet (som vi oppfatter som følelser). Dermed konkluderer mange at emosjoner bare er et tilfeldig kaos som ikke følger noen regler og mønstre.
Hadde vi vært blinde for det fysiske legemet ville vi nok tenkt det samme om dette. Vi ville selvsagt erkjent dens eksistens da vi fortsatt kunne følt smerte, nytelse, sult, tretthet, osv – altså virkninger av det - men det ville tilsynelatende vært et meningsløst kaos.
Psykologien er et ærlig forsøk på å forstå lovene og mekanismene bak følelsene, noe som i seg selv er en anerkjennelse av at det finnes bestemte prinsipper som styrer dette nivået i oss, selv om det bare er på et spekulativt stadium hvor man bare aner. Det finnes dog mange esoteriske doktriner om følelegemet som kartlegger det i en mye mer konkret grad enn hva psykologi og bevissthetsforskning hittil har maktet. Langt på vei fordi psykologien må arbeide seg "utenfra og inn", og ikke kan ta hensyn til et allerede eksisterende kart (representert eksempelvis av astrologi), og slik dedusere seg frem til lovene. Svært vanskelig, men ikke umulig.
At det følelsesmessige legemet ligger så tett opp til kroppen, betyr at denne energiformen delvis er materiell. Den fungerer på et vibratorisk nivå, hvis nedre rekkevidde er tett mot de frekvensene vi oppfatter som fysiske. Den kan direkte fanges opp gjennom vitenskapelige målinger, men enklest er å merke effektene av den.
Emosjoner er ren energi (av ulik "farge" eller type). Dette er svært viktig å forstå. Uten dem ville vi ikke fungere. Det er de som driver oss - ikke tankene. Er vi entusiastiske og motiverte, skyldes dette emosjonelle responser. Skal vi berøre andre slik vi selv kan bli rørte, må en emosjonell impuls ligge til grunn, hva enn den oppleves som positiv eller negativ. Sterke følelser kan skape direkte fysiske resultater (for eksempel sykdom eller sunnhet), men i blant endog fysiske manifestasjoner (elektromagnetiske fenomener som "poltergeist"). Forskere, som den japanske vitenskapsmannen Emoto, har også påvist følelsenes innvirkning på en mottakelig materie, slik som vannmolekylers geometri.
Emosjoner er så tett knyttet til den fysiske kroppen og immunsystemet at det kan føre til slitasje. Ingen lenke er som kjent sterke enn sitt svakeste ledd, så hvis det svake ledd skulle befinne seg i materiallegemet vårt, vil spenninger skapt av høytrykk av følelser brenne seg fast der. Oppløses de, som for eksempel gjennom massasje, kiropraktikk, meditasjon, yoga eller andre metoder - vil vi ofte føle emosjonelle impulser i prosessen. Sterke emosjoner som har festet seg i vevet vårt, vil når det oppløses, søke tilbake til utgangspunktet og derfor vil vi kunne oppleve tilsynelatende irrasjonelle emosjoner når en spenningsknute masseres og oppløses, og dermed vender tilbake til sitt opphav for å bli fordøyet ordentlig (noe den ikke ble i utgangspunktet og derfor søkte utløsning et annet sted, som i kroppens muskulatur). Det kan endog komme i form av et minne, som er knyttet til da den først festet seg, og som vi i mellom tiden har glemt.
Å sammenligne følelsesnivået med vann er ikke dumt. Liksom vannet er det fleksibelt og mottakelig, men kan også omdannes til ren energi. Det kan bruse og koke, om det varmes opp av høy temperatur (temperament - tempererte følelser), men vi kan også bli kjølige og kalde – endog ha et hjerte av ”is”. Selv det veskeaktige, flytende stoffet som er vann, har en bestemt struktur og sine lover, akkurat som de flyktige og utflytende følelsene. Kroppen har forstått dette, og responderer ved å produsere tårer når vi gråter eller ler, og svette når vi er stresset. . Akkurat som svetten skiller ut avfallsstoffer og tårene renser øyekanalene, vil sterke emosjoner som får behandles av følelseslegemet (slik som sorg og glede) virke rensende på sjelslivet. Den nære sammenheng mellom vann og følelser som forskere har funnet, er allerede påpekt.
Luft
Det mentale legemet er vibratoriske svingninger på et enda høyere frekvensområde. Selv tanker kan måles, ikke minst indirekte gjennom hjernebølge aktivitet (EEG). Der er også forsøk på å registrere telepatiske vibrasjoner.
I alle tilfeller er en tanke i seg selv nøytral. Den kommer alltid SAMMEN med en emosjon, og ofte blander vi dem sammen. ”Det var en trist tanke”. Tanken er dog nøytral, det er dens ledsagende emosjon som er trist. Selv om en tanke og en emosjon kommer i par, betyr ikke det at de er uløselige. Vi kan kanskje ikke så lett skille dem, men vi kan ERSTATTE en tanke som følger en bestemt emosjon og også erstatte en emosjon som kommer med en bestemt tanke. De opptrer i par, men om paret er en uheldig kombinasjon, kan vi gjøre noe med dette. Nevrolingvistisk programmering er et forsøk på akkurat dette. Det inneholder elementer fra psykologi og selvhypnose, men kan sies å være meditativ av natur.
Eksempel på at det er slik: Om du FØRST har en negativ emosjon, som for eksempel angst, vil en lyd utenfor huset ditt kunne invokere en tanke om fare, for eksempel at der lusker en morder i buskene. Dette er en tanke hentet fra følelser, og det behøver ikke være slik. Har du ikke en frytkbasert emosjon i deg allerede, vil din følelsesmessige tilstand hente frem noe helt annet i forestillingen som reaksjon på den lyden. Men en tanke kan også påkalle en bestemt emosjon. Hvis du for eksempel ser et bilde på tv av at regnskogen hogges ned, kan denne forestillingen påkalle en negativ emosjon. De tankene som følger emosjonene og omvendt, behøver ikke være dem som kommer automatisk. De som kommer er nemlig påkalt av mønstre som oftest dannes ubevisst, og er de destruktive og unyttige for oss, kan vi altså gjøre noe med dem.
Det faktum at emosjoner ligger i frekvensfeltet mellom fysisk kropp og tankekropp, gjør at de er det formidlende nivået i mellom dem, og dermed også løsningen til mange problemer, som for eksempel helse og sunnhet.
Problemet med tanker, er at de ofte kjører seg fast i mønstre. Det finnes en kompleks anatomi også her, som vil belyses i kursmateriellet, men vi kan antyde ulike kategorier som meninger, kunnskap og ideer. En tanke kan være frigjørende, men derfor også motsatt: slavebindende. Det sies at kunnskap er makt, men det samme gjelder tanker i forhold til oss selv. Vi bombarderes med tankeimpulser dagen lang, men de fleste "går ut det andre øret". De som vi derimot inviterer inn som gjester eller permanente beboere - altså de vi virkelig tror på og aksepterer som sannhet - får svært stor makt over oss. Mange glemmer endatil at de har åpnet opp for en tanke og latt den forplante seg, og dermed blir den enda sterkere. Det er som at hjemmet vårt er invadert av usynlige beboere, fordi vi er blinde. Mange mennesker er ikke våkne i tankene sine, selv om de tenker. Dette fordi tankene i stor grad går "på autopilot". Interessant nok øker fjersnynstitting denne effekten, mens internett (fordi det er interaktivt), ikke gjør dette i like stor grad. Noen ganger løper tanker løpsk. Folk med slike tankekjør har egentlig et emosjonelt problem, da følelsene er bensinen som akselererer den ukontrollerte tankevirksomheten. Heldigvis vil meditative øvelser kunne gjøre noe med alt dette.
Det sies om tanker at de er luftige, høytsvevende eller oppblåste. Vi kan snakke om tankerom. Alle bilder på at Luft kan sammenlignes med tankeplanet. Abstrakt tenkning symboliseres ikke like lett gjennom vann og jord, som ved luft. Ofte er tanker dual av natur, det er et spenningspunkt mellom dem – som i rett eller feil, akkurat som rommet og avstandens motsetninger (dimensjoner). Mye tyder også på at tanker kan overføres som vibrasjoner gjennom rommet, og plukkes opp av mentallegemer omtrent som antenner. De vil ikke være like hardtslående som følelser (forelskelse, angrep), men mer subtile og ”nøytrale” (selv om konsekvensen av dem kan stimulere sterke følelser). Hvis mentallegemet er rommet, så er tankene skyene. Og akkurat som skyene kan bære mye eller lite regn, snø eller hagel, så bærer tankeformene emosjoner av ulik art.
Identifikasjon
De fleste mennesker identifiserer seg enten med kroppen, følelsene eller tankene. Vi er kondisjonert til å tenke at ”jeg er min kropp”, ”jeg er mine følelser” eller ”jeg er mine tanker”. Straks man lærer seg å distingvere, og å tvert imot oppleve at ”jeg HAR en kropp”, ”jeg HAR en emosjon” og ”jeg HAR en tanke”, og således ikke lengre identifiserer seg med dem - så vil man nærme seg erkjennelsen av en sannere identitet.
Eksempel: Du kan få operert inn et organ fra et annet menneske. Når sluttet denne kroppsdelen å VÆRE den andre og å BLI deg? Åpenbart har den andre HATT denne legemsdelen og nå HAR du den. Gjelder det en legemsdel gjelder det også helheten (som vitterlig består av deler).
Er det ikke åpenbart at kroppen kun er et vehikkel for dette tilslørete punktet vi oppfatter som vår identitet?
I løpet av 7 år er hver eneste celle i kroppen fullstendig utskiftet, slik at de består av nye energipartikler. Disse har kommer fra andre kilder, for eksempel gjennom føde. Du HAR altså en energiform, men du ER den ikke. Akkurat som plaggene dine, er de bare midlertidige, ja vi kan endog si at de bare er til låns.
Det samme med følelser. Sett at du er glad og fornøyd en dag, så kommer det noen og skjeller deg ut på det groveste. Eller gjør en handling på annet vis som du føler som invaderende, krenkende, overgrepaktig, urettferdig, osv. Nye emosjoner trer inn i følelsene dine. Følelseslegemet begynner å oppleve disharmonien belastende. Gleden er borte og erstattet med noe annet, ubehagelig – som du IKKE gjorde noe for å skape i ditt indre. Det ble importert utenfra. Akkurat slik kroppen ville gjort om noen skadet den på et vis. Du ville ikke skylde på kroppen? Du ville visst at det var påført deg utenfra og dermed ikke identifisert deg med det. Kan du derfor si at emosjonene nødvendigvis er DINE? Er de ikke heller overført til deg fra humøret og disharmonien til den som plutselig dukket opp med dem? ER du disse nye emosjonene? Nei, men du HAR dem nå. Skjønt skapte dem, gjorde du ikke.
Samme med tanker. Sett at noe du har lest hittil i denne artikkelen er helt nytt for deg. Vil du si at du har SKAPT den tanken? Oppstod den tilfeldigvis i deg samtidig som du leste dette? Ville erkjennelsen den brakte kommet om du leste Se og Hør i stedet for? Neppe. Du har nok fått dem plantet i mentallegemet ditt av denne artikkelen, ikke sant? Liksom antenner som tar imot signaler. Vi kan motta nye tanker som er gode eller dårlige, alt ettersom.
Det er klart at vi også kan SKAPE nye tanker og følelser selv, altså innhente dem innenfra istedenfor utenfra, akkurat som i prosessene hvor legemet hele tiden danner nye celler og opprettholder organer uten å få dem erstattet fra allerede bestående legemer. Dermed har vi også et ansvar for hvilke emosjons- og tankeformer vi skaper og lar florere i oss. Og ikke minst: sprer til andre.
Ild
Har vi så ett nivå over tankene? De fleste mennesker identifiserer seg med et av disse tre definerte nivåene og vet at de er virkelige grunnet deres virkninger. Du vet du tenker, du vet du føler og du sanser din kropp direkte. Hva mer kan det være?
Gjennom meditasjon kan du ane et dypere identifikasjonspunkt enn disse. Og du vet det allerede fra resonnementet som er presentert om at du får tilført impulser på disse tre nivåene, noe som derfor indikerer at de ikke er identiske med ditt sanne jeg. Ditt jeg kan jo ikke være en impuls skapt av andre mennesker, enskjønt du kan påvirkes gjennom dem i kropp, emosjon og tanke. Denne treenighet kan vi kalle egoet.
Selv om den dominerer vår bevissthet betyr det ikke at den er det sanneste og mest virkelige jeg. Om reklame, propaganda eller uvitenhet dominerer media, betyr ikke det at dette representerer virkeligheten. Om en bok eller en ideologi forteller deg at du ikke fins, betyr ikke det at dette er sant, selv om den endog kunne fått deg til å tro på det.
Dette nivået over må nødvendigvis kalles transcendentalt. Det kommer av det latinske ordet ”trascendio”, som betyr å "passere", "dra over". Det er her snakk om terskelen mellom egoets daglige bevissthetsfokus (kropp, følelse og tanke) og det som normalt er tilslørt fra våre sanser.
Vi kan også kalle det vårt kausallegeme (som i det engelske ordet ”cause” – årsak), fordi det sender impulser nedover i systemet. Det er nærmere vår sanne identitet, og dermed kausalt. Legemene under blir dermed mindre sanne, og mer å regne for plagg. Vi vet jo at de opphører å eksistere når vi en gang dør, men finnes det et permanent prinsipp i oss som overleverer denne oppløsningen av bevissthet, livskraft og energiformer (legemene), som vi gjerne kaller sjel – så er det noe som ikke opphører men fortsetter. Sjelens ”legeme” blir da dette vehikkelet vi kaller kausallegemet.
De fleste effektene på oss skjer nemlig på de tre nedre nivåene, men når ikke gjennom "filteret" ved terskelen. Det beskytter alle impulser som trenger gjennom nedenfra, kanskje unntatt resonansen av kjærlighet og visdom. Omvendt sendes derimot impulser nedover fra vårt "høyere jeg" – det kausale plan - til egoets nivå.
Hva slags impulser kan vi si stammer fra denne transcendentale kilden?
Skaperkraft. Det sies i flere religioner, som det formuleres i bibelen at gud skapte menneske i sitt bilde. Det som her sies er rett og slett at SKAPEREN (gud) SKAPER små SKAPERE (speilbilde av skaperen). Vi er altså ikke bare kreaturer men også kreatorer. De mer esoteriske Hermesbøkene formulerer det som: Som foroven, så også forneden. Vitenskapsfilosofien erkjenner et Holografisk univers, hvor delene reflekterer helheten og omvendt. Dette gjelder ikke minst menneskets legeme og cellene (tenk på DNA).
Noe av det som nettopp definerer et menneskelig prinsipp i oss, til forskjell fra våre medskapninger dyrene, er vår evne til å skape. Å tilføre noe nytt i tilværelsen.
Dette er ikke det samme som reproduksjon. Om vi omdanner noe, er det ikke originalt - ikke av kilden. Kilden er i vårt indre, og vår evne til å unnfange nye impulser er nettopp dette av det transcendentale, fra det nivået vi kan beskrive som guddommelig. Fra den kreative kilde.
At dette sant nok kan gjøres fysisk, som i et maleri, betyr ikke at originale OPPSTÅR i det fysiske. En kunstner må først unnfange verket i forestillingen før han eller hun kan danne det fysisk. Det er ikke kunstverket som skaper seg selv gjennom kunstnerne. Det er kunstneren som danner det ved hjelp av materien. Her manifesteres det fysisk, men OPPSTÅR i det kreative nivået til skaperen - på de frekvensene som tilhører det kausale legemet. Uten kunstnerens kausale legeme er skulpturen bare en steinblokk.
Det skapte kan også manifesteres i det følelsesmessige eller mentale, som tidligere beskrevet. Men i alle tilfeller OPPSTÅR det ikke der. Musikeren rører våre emosjoner gjennom sitt skapte verk, men komposisjonen ble unnfanget på det kreative nivå av forestillingen. Poeten vekker levende bilder i oss med sine ord, men de dannet seg ikke av seg selv. De ble skapt av inspirasjonen fra det høyere nivå.
Ordet inspirasjon er i seg selv en ledetråd. ”In Spiritus” - av latin å bli beåndet. Impulsen stiger inn i ånden. Vi ser det samme med ordet begeistring, av tysk ”Be Geist” – inn i ånden. De geistlige er de hellige. Begeistring er således å beåndes, oftest emosjonelt, mens inspirert brukes helst mentalt. Begge eksempler reflekterer uansett den høyere kilde i oss, som er hinsides det mentale. Vi kan nemlig ikke analyser eller resonnere oss frem til skapelsesimpulsen. Den trer bare inn (in spiritus) i et av de tre legemer og søker sitt uttrykk der.
Entusiasme er et annet ord for begeistring. Også her antydes det guddommelige som rører i oss, i det ordet stammer fra gammelgresk (enthousiazein) og betyr at "gudene besetter og kiler eller beveges i oss".
Samvittigheten sies å være sjelens stemme. I så fall stammer dette også fra det kausale. Her må ikke det oppfattes som moral, hvilket er tillært av omgivelsenes normer. Kun som den sanne, rene etikk som er en del av vårt vesen. Dette er nok uklart for alle dem som ikke arbeider med seg selv for å kjenne seg selv, slik som de gamle vise bebudet oss å gjøre - men det kan bli klart for alle og enhver som gjør det.
Vi kan også si at selve livskraften stammer fra dette innerste nivået i oss. Åpenbart er det i alle fall at livskraften verken oppstår eller forblir på de tre nederste nivåene. Forskjellen på en levende og død person er null, rent fysisk sett. De består alle av nøyaktig de samme partiklene. Den eneste forskjell er at ”limet” som holder dem sammen i den levende personen – livskraften – er forsvunnet hos den døde, hvis energiform nå er i full oppløsning. En annen følge av dette er at bevisstheten ”forsvinner” (trekker seg tilbake til det sjelelige nivå, hinsides terskelen). Dermed må vi konkludere at like mystisk som livskraften trer inn i et selvstendig legeme, like plutselig trekker det seg ut, sammen med sin følgesvenn bevisstheten. Tilbake sitter vi med en ansamling atomer uten nytte, som er på vei tilbake til naturen, hvorfra disse partiklene i utgangspunktet var hentet.
Hvorfor er dette nivået definert som ild, i symbolismen? For det første er ilden kausal i forhold til de andre elementene. Ild er nemlig mer enn bare flammer. Flammer er egentlig ikke ild i seg selv, men ild som virker gjennom jord (og brenner). Ild kan også virke gjennom vann (koke) og luft (fordampe). Vi ser dermed at ilden er det prinsippet som gjennomstrømmer alt annet, men som ikke kan observeres direkte (akkurat som vårt høyere jeg hinsides terskelen). Det kjennes dog ved sine virkninger; som lys, hurtighet (bevegelse) og varme (selve temperaturen i alle ting). De tre andre elementene påvirkes og endres ved hjelp av ilden, slik vårt ego (våre 3 lavere kropper) kan påvirkes og endres om vi lar vibrasjonene av vår ”indre ild” skinne gjennom og virke gjennom dem. Vi snakker gjerne om at noen er ildsjeler (entusiaster) og at de er i fyr og flamme. Vi snakker om dypere innsikt og plutselige erkjennelser som om ”lynet slo ned i oss”, igjen en referanse til det transcendentale nivået. Vi snakker om livsgløden, som bokstavlig talt emanerer fra det kausale legemet med livskraften. Selv ordet opplysning antyder at det er snakk om LYS, som altså er en egenskap ved det prinsippet vi kaller Ild.
Intuisjon
Vi har nå konstruert en MODELL over virkeligheten - som vi ikke må glemme egentlig bare er en lang rekke vibrasjoner over flere frekvenser (periodiske nivå av svinginger). Disse klassifiserer vi som legemer - gjennom deres ulike egenskaper og frekvensnivåer. Vi ser at de ikke er kausale, i det de ikke skaper noe opphav, men prosesserer derimot impulser som kommer innenfra ("ovenfra" det kausale) eller utenfra (helt til det mentale nivået før terskelen).
Hvordan passer så intuisjonen inn i alt dette?
Intuisjon kommer av det latinske ”intuitio”, som betyr å se på, å betrakte - fra ”in”; på, i, inn og ”tueri”; observere, passe på, se over (som i ordet "tuition"; undervise). Her ser vi at vi nærmer oss identitetskilden - da det er "noe" som må observere, altså være subjekt for betraktningen. Vi ser og et læringselement, noe som er knyttet til intuisjon som en kilde til informasjon. Og liksom i ordet inspirasjon, ser vi at det er noe som trenger inn i oss, en lærende impuls som kommer fra observatøren (vår sanne id).
Intuisjon er ganske enkelt en opplysende impuls som stammer fra kilden. Den tilfører noe vi ikke allerede var bevisst på. Den er en indre bevisstgjøring og den kan ta mange former, avhengig av individet.
Selv om folk snakker om ulike typer intuisjon ("magefølelse", "innskytelse", "vardøge", "fornemmelse", osv), er dette bare forvirring som følge av ulike manifestasjoner. Opphavet er det samme. Kilden inngyter ulike typer ”tuition” i oss. Men de kan altså uttrykkes forskjellig. Det som avgjør dette, er ikke bare impulsens natur, men like mye legemenes natur.
For er bevisstheten din dominert av den kinetiske varianten, eller du har høy kroppsbevissthet, vil intuisjonen kunne trenge gjennom hele veien ned til det fysiske. Vi kjenner klisjeen om at "jeg kjenner på gikten at det blir regn " osv. Man kan altså "føle" kjensgjerninger på kroppen. Mange som har vært i forelskelsens ekstatiske flyt vil huske slike fornemmelser (da partene åpner seg for hverandre). Ulike intuisjoner kan sette seg i ulike kroppsdeler. Men for dem som ikke har opplevd det eller vært bevisst dette, vil denne påstanden lyde merkelig.
Intuisjonen kan også manifesteres gjennom følelsene. Det kan være vanskelig å skille den fra andre emosjonsimpulser som bobler rundt der, særlig om man er "styrt" av følelsene sine eller har en sterk identifikasjon med dem. Har man derimot arbeidet med å bevisstgjøre seg dem, hatt indre "oppvask" og "rengjøring", vil man lettere kunne skille fornemmelsen. Lav emosjonell bevissthet vil derimot ikke tillate en intuisjon å manifestere seg her, man vil i alle fall ikke merke den. Det er derfor en fordel å ha god kontakt med følelsene sine, men samtidig også en viss "oversikt" og selverkjennelse av følelseslegemet. På samme måte som du må vite forskjell på om en impuls i legemet stammer utenfra eller innenfra, må det gjøres her. Tradisjonelt er dette den typen intuisjon som kalles "kvinnelig intuisjon" - men naturligvis er den ikke eksklusiv for kvinner, selv om det gjerne er flere kvinner som er våkne i følelsene, da det kommer lettere for de fleste av dem sammenlignet med menn. Sterk empati behøver ikke å være en fordel for intuisjonen, unntatt i slike tilfeller hvor intuisjonen dreier seg om empatiske områder (du føler noen trenger hjelp, er i nød, osv).
Når intuisjonen manifesterer seg i tankene våre kommer den som ren informasjon. Du VET hvem som ringer i det du hører telefonen. Eller kanskje tenkte du på vedkommende allerede før det ringte, eller dørklokken lød eller du støtte på dem rundt hjørnet da du var ute og gikk. Kanskje du "visste" hvilken karakter du ville få på eksamen, om du bestod kjøretesten, hvilke spørsmål du kom til å få, ellers kanskje til og med et svar kom til deg. Kanskje du visste du hadde fått jobben, eller ikke fått den, kanskje du skjønte at noen tenkte på deg.
Enhver innskytelse som beveger deg til handling fordi du VET den er sann (eller stoler på den), kan defineres som intuisjon. Det spiller ingen rolle om innskytelsen da fester seg i kroppen som en tilbøyelighet (jeg må ikke gå dit, da blir jeg kvalm), i følelsene som en sterk emosjon ute av kontekst (jeg må ikke gå dit, for det gir meg en dårlig følelse), eller en tilsynelatende irrasjonell informasjon (jeg må ikke gå dit, for jeg vet at det er farlig for meg).
Auditorisk anlagte mennesker kan få intuitive impulser i form av stemmer. Men normalt er ikke "indre stemmer" en intuitiv fremgangsmåte. Stemmer kan der være, men de stammer gjerne fra en god del andre kilder, særlig egoets ulike aspekter (som er en sak for egen artikkel). Det er ikke nødvendigvis et tegn på patologi (som schizofreni), det er ikke uvanlig for noen og enhver å oppleve både stemmer og syner, når man befinner seg i hjernebølgenes theta-frekvens mellom søvn og våken bevissthet. Derimot kan intuisjon føles som en stemme i overført betydning, som et slags budskap eller sterk innskytelse. Gjerne knyttet til at den vibrerer nedover systemet og finner resonans i følelsene, hvor den så uttrykker seg.
Visuelle mennesker kan få intuisjon i glimt av bilder og endog film, men normalt er dette også et annet fenomen enn det intuitive (for eksempel inspirasjon, hallusinasjoner, forestillingskraft, m.m.). Den sterkeste variant av oversanselige, visuelle tilsynekomster, som når man gjennomgripes av visjoner, åpenbaringer eller ekstatiske og ekstremt sterke erkjennelser, bør heller ikke defineres som intuisjon, selv om der kan være noen fellesmomenter (som tilgang på høyere informasjon). For dette fenomenet stammer også fra en høyere kilde enn egoet, men det kalles da i fagtermer for illuminasjon (av latin: opplysning).
Intuisjoner er mye enklere. Det er bestemte impulser som stammer fra den oversanselige, transcendentale delen av jeget vårt, og som manifesteres i et av egoets 3 nivåer - dermed vil den også oppfattes i bevisstheten. Selv om vi ikke skjønner hvor det kommer fra, er det fra dette "øvre", eller bedre: ”indre”, plan. Ikke fra andre mennesker eller minnet. Skjer det, kan det ikke defineres som intuisjon.
Veien
En forklaringsmodell på hvordan vi kan plukke opp informasjon fra dypet i vårt indre er muliggjort gjennom både nyere bevissthetsforskning, kvantefysikk og transpersonlig psykologi (eksemplifisert gjennom ulike typer forskere som McKenna, Wilber, Davies, m.fl.). Vi behøver derfor ikke ty til den gamle forestillingen om telepati, for å forstå dette. Allerede psykologer som Jung, Reich og Assagioli sannsynliggjorde et felles psykisk felt som vi var en del av, om enn for de fleste ubevisst. Det kollektive ubevisste blir som et hav som enhver deler gjennom sin personlige underbevissthet, og fra dette havet som felles kilde, kan vi gjennom vår bevissthet både fiske og plante impulser, selv om de fleste er blind for det. Biologen Rupert Sheldrake har lansert en mer oppgradert modell, hvor det tales om kollektive morfologiske felt som deles av alt liv og all bevissthet. Uten å gå i detaljer på dette, gir modellen (som ikke bare er en teori, men understøttes av eksperimentell og statistisk forskning) forklaringer på alt fra ”den 12. ape” fenomenet til hvordan for eksempel trekkfugler orienterer seg gjennom sine ruter.
Det kausale legemet, er altså rett og slett det innerste (eller ”høyeste”) vehikkelet til vår sanne identitet - som vi gjerne kan kalle sjelen). Ettersom den ikke er adskilt av materien (nå er egentlig ikke noe materie adskilt, da alt er energi som ikke kan gå tapt men bare omskifte seg, og vi deler på hverandres partikler), men mye nærmere bundet sammen gjennom selve bevissthetens natur, har den potensial for interaktivitet. For bevisstheten er felles - tenk bare på hvordan vi kan overføre til hverandre så konkrete og lave svingninger som både tanker og følelser. Vi beveger oss stadig gjennom disse kollektive felt av bevissthet, som fisker som svømmer i havet. Uansett om de er i stim eller for seg selv, deler de havet. Vår landejords atmosfære er egentlig ikke noe dårligere bilde på dette, for vi puster alle inn den samme luft, som stadig resirkuleres. Vi er alle i samme båt på absolutt alle områder. Dessverre eller heldigvis - alt etter som.
Av alt det foregående, kan vi nå ane nøkkelen til oversanselig oppvåkning, eller bevisst passering over terskelen, så vi får tilgang på den transcendentale delen:
Ved å stilne alle tre legemene i egoet.
For: Om foten din lider av koldbrann, er det innlysende at du har annet å gjøre enn å sitte i lotusstilling og intonere mantraer. For å søke åndelige erkjennelser kan det ikke brenne rundt eller i oss. Enhver form for kroppslig disharmoni vil forstyrre impulser fra det høyere jeg. Derfor må vi harmonisere legemet og passe på at ingen forstyrrelser kommer herfra som følge av behov, begjær, patologi eller annen ubalanse.
Det samme gjelder følelsene. Går du med åpne sår i deg som ikke er helet, om du er full av humørsvinginger og emosjonelt kaos, eller hvis du har fortrengt dem fullstendig, er alt dette ubalanse som ikke tillater bevisstheten din full samstemming. Viktig: Det er heller ikke noe mål å undertrykke følelsene. Det gjør bare vondt verre! Du kan jo heller ikke utslette kontakten med kroppen din. Å stilne den er ikke det samme. Om du er sunn og frisk uten prekære behov, forstyrrelser og lidelser, og etablerer en meditativ tilstand av ro i kroppen – da er den i harmoni. Det betyr at den er i balanse, og noe som er i balanse er ikke urolig. Hvis det ikke er urolig, betyr det at vi kan bevege oss trygt igjennom det uten å ramle. Det samme må skje med følelsene. For å klare dette må de erkjennes, slik at vi kan arbeide med å harmonisere dem på samme vis som med legemet. For de er en del av STIGEN til det kausale overjeget. Du kan ikke hoppe over noen trinn. Så de må heles og roes ned. Omtrent som et hav som blir blikkstille. Er det storm, vil den være der om du ignorerer den eller ei. Det blir faktisk vanskeligere for deg å manøvrere gjennom en storm du nekter å innrømme er der.
Naturligvis gjelder det samme med tankene. Tankekjør og automatiske negative tanker forstyrrer kontakten. Ved å løse opp tankemønste og lære seg å distansere seg fra dem, ("detachment"), kan ro også oppnås her, selv om mange ser på dette som det vanskeligste, fordi identifikasjonen ofte befinner seg her og man har kanskje ikke en gang innsett at der er dypere lag ved en enn som så. Ved å erkjenne at vi HAR tanker kan vi også begynne prosessen med å behandle dem som distraksjoner når det er akkurat dette de er.
I meditasjonskurset lærer vi nettopp slike teknikker som er ganske effektive om praksisen vedvarer over tid. Som vi blir enige om på de første møtene, er distraksjonshåndtering halve veien til selve meditasjonsopplevelsen.
Nøkkelen til å stilne legemene og harmonisere dem ligger i meditasjon, og selv om det finnes mange meditasjonstyper, vil flere av dem fungere for dette (men ikke alle).
Hva skjer så når vi har stilnet legemene? Når de alle er i harmoni, kan det sammenlignes med å stemme ulike strenger. Da kan man spille på dem og oppnå rene akkorder hvor de samarbeider fremfor å dissonere i kakofoni. Da blir det vakre melodier og ikke støy. Da kan spilleren (sjelen) uttrykke seg rent og klart uten forstyrrelser fra egoet (eller andre kilder til disharmoni). Dette er total resonans. De klare bevegelsene forplanter seg renstemt nedover eller oppover i systemet, uten å avledes av dissonerende, distraherende og forstyrrende impuler innenfra egoet eller utenfra verdens støy.
Intuisjoner vil nødvendigvis mye enklere trenge gjennom, for sluesene mellom det høyere jeg (”kilden”) og det daglige bevissthetsfokus som er egoet, vil være åpen uten unødige forstyrrelser. I det hektiske dagliglivet vil intuisjon kun trenge gjennom om den er veldig sterk, men i en tilstand av indre stillhet og balanse vil enhver hvisken lyde klart.
Men mer enn dette, vil enhver "guddommelig" impuls, ethvert budskap fra det høyere jeg, kunne få trenge gjennom og vibrere nedover i systemet. Det naturlige beskyttende filteret åpnes, fordi det er mottakelighet under i de 3 legemene. De er i stand til å unnfange og kan således erkjennes i bevisstheten.
Dette fører ikke bare til en dyp kontakt med sitt sanne jeg, og en fornemmelse av en virkelig identitet.
Ikke begrenses det til en samhørighet med hele tilværelsen og alle som eksister samt en dyp eksistensiell kjærlighet.
Ikke handler det bare om å oppleve sann "sjelefred".
Det kan også føre til de allerede omtalte illuminasjoner, om man er rede til dette og det er dette man søker. Dette er hva såkalte åndelige adepter (mestre) har fått til. De er ikke veldig annerledes enn oss andre og det har ingenting med overnaturlige evner eller mirakelkunster å gjøre. De er bare sjelsmodne mennesker som har levende og nær kontakt med kilden. Som sådan kan de fungere som veiledere for andre, om det skulle være et tema.
Det finnes folk som ”tilfeldig” opplever illuminasjon, omtrent som å ramle over bord i havet. Deres største problem er at impulsene ofte er så omfattende, at mye går i glemmeboken etter hvert, om det ikke bevisstgjøres i en egen prosess. Det kan skyldes at innsiktene er for voldsomme for vår bevissthet (som å erkjenne Kosmos sin sammenheng), da dette handler om en kombinasjon av forståelse og opplevelse, som virker på både kropp, følelse og mentalitet. Bevissthetsapparatet er rett og slett ikke nok utviklet til å holde på dem. Det blir som å fylle opp en kopp og bare fortsette mens det renner over. Ofte vil man ikke en gang forstå hva man opplever, og selv om det ikke nødvendigvis er fryktbetont av den grunn, vil det da sjelden bidra til åndsutvikling i seg selv.
Men slike tilstander kan gradvis opparbeides bevisst, så man trener seg til håndtere opplysningene og opplevelsene på en sunn og balansert måte. Det kan ikke oppnås ved hjelp av kunstige, teknologiske, kjemiske eller mekaniske hjelpemidler. Meditasjon er navnet på det naturlige verktøyet.
Det kan tilføre en indre harmonisering av alle legemene med den kausale delen, som åpner filteret og slipper ned vibrasjonene til de guddommelige strengene som inneholder oversanselige impulser.
I virkeligheten er dette en aktivisering av ild legemet, som mange hevder overlever døden og kan bli et vehikkel for sjelen postmortemt. Men det hevdes av enkelte tradisjoner at dette bare fungerer om det utvikles MENS man lever, nettopp gjennom en bevisst kontakt med ildlegemet bak det transcendentale slørte. Vel, alt dette er en artikkel for seg selv.
Metode
Det finnes flere metoder til å øke intuisjonen sin. På kurset og i kursmateriellet vil det bli gitt en indre og mer langsiktig måte å tilpasse de indre slusene på, så man gradvis kan bruke dette som hjelpemiddel (det er kun dette det er, og intet ufeilbarlig orakel som vi fullkomment må satse på), sammen med kunnskap, erfaring, etikk, fornuft, følelser og andres råd.
Her skal derimot kort antydes den såkalte mekaniske metode, som er like enkel som den er effektiv:
Hver gang du mottar et brev, e-post, telefon eller noen ringer på, kan du trene deg på å automatisk bruke ca. 20 sekunder på følgende:
Teknikk: Tøm deg og sende et spørsmål innover. La det FØRSTE svaret som kommer til deg gjelde. Gå ikke i den svært utbredte fellen å rasjonalisere det vekk med tvil, gjetninger og analyser. Intuisjonen kommer alltid først.
Råd: Spørsmålet bør være i tråd med hvilken type du er. Du kan spørre: HVEM tar kontakt. Et annet alternativ er: Er dette et kontaktforsøk som vil føles godt eller problematisk (det er vel forskjell på om det er en beiler eller en kreditor). Det finnes mange mulige varianter, så design tilnærmingen etter hvordan du er.
Råd: Unngå forventning og prestisje. Godta at det vil kunne feile. Jo mer du feiler, jo bedre, for så eliminerer du forventninger, som av grunner vi ikke skal komme innpå her fungerer saboterende for resultatet. Tren deg til å være likegyldig til utkommet (det er derfor fullstendig kontraproduktivt å involvere andre, å skryte, etc.). Dessverre vil mange ha suksess ganske tidlig, og dette er synd fordi det fører til en bortskjemthet som øker forventningene. Desto større blir fallet når det endelig skurrer. Vær derfor avslappet til det, og ta det heller som en indre lek.
Klarer du å gjennomføre dette automatisk, vil du over tid merke en forskjell. Kombinerer du dette med de meditative tilnærminger, vil effekten naturligvis øke.
Husk bare en ting: Det er ikke nødvendigvis alle ting vi er ment å vite til enhver tid.
© 2007 O. M.
Ingen gjengivelse tillatt uten samtykke - Alle rettigheter forbeholdt |