| |
Helt siden oppstarten av meditasjonskurset, har det vist seg at et overraskende stort antall deltakere er såkalt sensitive (i gjennomsnitt to av ti). Det har jo til enhver tid vært mange overfølsomme mennesker på jorden. Ned gjennom årdhundrene har mange av dem hatt gode vilkår i ulike kulturer for å anvende sin følsomhet til nyttige, konstruktive eller kreative formål. Det har også vært mange perioder og samfunn uten slike vekstmuligheter, hvor dette var en byrde og en forbannelse for dem det gjaldt. I dagens norske samfunn kan det slå begge veier. Det er fullt mulig å forhindre negative sider ved høy sensitivitet, samtidig som en utvikler de positive.
Mange mener at antallet sensitive er økende. Dette er vanskelig å måle, men erfaringen med våre kursdeltakere (som på alle måter er en svært variert og uensartet gruppe) kan jo tyde på dette. På den annen side søker man nok nettopp meditasjon om man først er følsom for egne behov, eller simpelthen for å finne måter å takle sin sensitivitet på. Mange deltakere har følgelig etterlyst konkrete råd og metoder for å håndtere sin følsomhet. Dette tas derfor her til etterretning, ved å belyse fenomenet og hva man kan gjøre for å vende følsomheten fra å være en plage til å bli en ressurs.
Først må vi forstå at det er mange former for sensitivitet som kan skyldes ulike årsaker. I alle tilfeller blir dette til overfølsomhet når individet ikke takler alle inntrykkene, og det blir til belastning for nervesystemet. Kroppens to hovednervesystem har både sin fysiske og psykiske funksjon. Slitasje forekommer derfor fra hektiske og krevende livssituasjoner hvor en klar og vernende grense mangler, så vel som fra bekymringer, maktesløshet, irritasjon, negativitet og lignende sinnstilstander. Det er individuelt hvor grensen går, men når den krysses vil en av to ting skje:
Om påkjenningene skyldes fysiske forhold, som for eksempel overdrevent inntak av stimuli (kaffe, røyk, sukker, m.m.), overarbeid, allergi, sykdom, etc., vil nevnte psykiske opplevelser oppstå som reaksjon på stress. Om disharmonien hovedsakelig skyldes psykiske prosesser, vil dette produsere tilsvarende fysiske stressreaksjoner. Vi er psykosomatiske vesener, og det vil derfor alltid være et korrelasjonsforhold mellom vårt sinn og legeme.
Uansett hvor mye vi skylder på omverdenen, vil løsning alltid være å finne i vårt indre. Det er opp til den enkelte å utvikle styrke, sette grenser, endre destruktive mønstre, osv. Bedøvelse ved piller, som er svært utbredt i moderne helsebehandling, løser ingenting - det vil aldri helbrede årsaken til problemene, men bare undertrykke dens virkninger. I akutte og ekstreme tilfeller kan dette være nødvendig som et midlertidig lindrende grep, analogt med å dempe tannsmerter til tannlegen rekker å behandle hullet. Men når det gjelder de psykosomatiske plager, er det dessverre mange som fortsetter i samme gamle spor straks smertene og utslagene er lindret, uten å korrigere opphavet. På den måten vandrer de blindt mot en større smell.
Vær klar over at spenninger ikke er negative i seg selv. De er en naturlig energi som lar oss håndtere ytre påkjenninger. Opplevelsen av stress er en eldgammel overlevelsesmekanisme; en kamp- eller fluktreaksjon som setter oss i alarmtilstand så vi kan imøtegå utfordrende situasjoner. Problemet oppstår når situasjonen er over, hvor spenningene fortsatt sitter i systemet selv om vi burde vende tilbake til normaltilstanden. Over tid fører dette til ”kortslutning” på vårt psykosomatiske vesens svakeste ledd. Utslagene blir derfor veldig ulike fra person til person.
Sensitive mennesker er mer utsatte for dette ellers så alminnelige problemet. Hvis du opplever deg selv som overfølsom, er det svært viktig å sette grenser. Blir du fullstendig utslitt av å være sammen med masse mennesker? Kutt ned på turene dine til byen, og inviter heller hjem noen få gjester du erfaringsmessig kan være deg selv og rolig sammen med. Blir du nervøs eller nevrotisk av enkelte uvaner og gjøremål? Kutt dem ut og erstatt dem med noe annet. Opplever du at enkelte individer tapper deg eller endog utløser dyp disharmoni i deg selv? Unngå dem om du kan. Enhver må tenke gjennom sin livssituasjon og finne ut hvor grensesetting er nødvendig. Som kursdeltaker får du dessuten (vedrørende temaet tankemønstre) råd på hvordan å utvikle grensesetting, hvordan å si nei, og lignende.
Dette vil imidlertid bare være en situasjonshåndtering for å lette ytre forhold. For å løse problemet på sitt dypere nivå, må vi forstå vår egen følsomhet. Det er flere ulike typer, og dette temaet er for omfattende til her å kunne dekkes rettmessig. Vi må nøye oss med et enkelt overblikk.
Å være følsom betyr at du er veldig mottakelig for inntrykk. Inntrykkene kan være sanselige; at de strømmer gjennom en av dine fem ytre sanser. Det finnes mange sansemeditasjoner som utvikler vår persepsjon. Vær klar over at noen av dem vil øke din følsomhet, mens andre vil styrke sansekontrollen. Sistnevnte er nyttig for alle følsomme.
Inntrykk behøver ikke bare være knyttet til sansene. Mange opplever emosjonelle eller mentale reaksjoner på indre eller ytre forhold. Man kan for eksempel komme inn i et rom hvor noen nettopp har kranglet, og oppleve den trykkende stemningen som hersker. Den kan regelrett slå mot deg i underlivet som en knyttneve. De som produserte den psyko-emosjonelle atmosfæren kan allerede ha forlatt åstedet, og likevel tar den overfølsomme inn energien. Dette er da ikke knyttet til ytre sanseinntrykk, men til en overfølsom ”emosjonell antenne”. Vit at emosjoner er ren energi. Deres frekvens er riktignok høyere enn den grove, elektriske strømmen som vibrerer i ledningsnettet - men psykisk energi er like fullt en objektiv kraft.
Det er lett å skjønne dette når vi ser på de indre prosesser. Enhver tanke er i seg selv nøytral. Imidlertid kommer ikke tanker alene, men alltid sammen med en følelse. Derfor opplever vi dem dynamiske. Det er de emosjoner vi assosierer med tanken, som beveger oss. De er som to sider av samme mynt og kan ikke i praksis atskilles. Noen tanker vil selvsagt være ladet med sterkere følelser enn andre. Og noen vil være knyttet til negative følelser, mens andre til positive. Tanker kan utløse sine tilknyttede følelser, men også følelser kan påkalle sine assosierte tanker. Selv om de strømmer gjennom oss i par, er det viktig å være klar over at vi kan erstatte hvilke emosjoner som følger hvilke tanker et vice versa. Dette skjer hele tiden automatisk, men det kan også gjøres med vilje. Svært ofte er en ide heftet ved en spesiell følelse uten at vi har bestemt dette bevisst. Vi kan dermed overta styringen av tankemønstre ved å innføre positive og mer nyttige assosiasjoner. Disse forhold utdypes på meditasjonskurset og i kursmateriellet, så vi skal ikke gå nærmere inn på dem her.
Hvis vi nå forstår at følelsene er kraften som motiverer, engasjerer, passiviserer og rører ved oss, skjønner vi også at de kan påvirke andre mennesker. Logiske forklaringer kan selvsagt legitimere følelsene (min kjære er død og jeg opplever sorg), men de kan også være irrasjonelle (jeg tråkker kun på hvite streker og føler meg trygg). Mange er fullstendig klar over at følelser er menneskenes bensin, og benytter seg hyppig av dette (predikanter, scenekomikere, politikere, pedagoger, markedsførere, magikere, ideologer, diktatorer, m.fl.). Alle vet de at man kan manipulere mennesker og drive folkemassene dit en vil. Dette krever at man kan klare å vekke frykt eller begjær i deres indre, for så å knytte bestemte emosjoner og tanker til dette, som leder oss i bestemte retninger.
Det behøver imidlertid ikke være negativt og destruktivt. Det er for eksempel ikke alltid tilfeldig hvilke fargevalg som møter oss på ulike steder som sykehus, skoler, kontorer, m.m.. Det samme gjelder valg av dekor og innredning, symbolisme og slagord, bakgrunnsmusikk samt mange andre faktorer i samfunnet som vi ellers tar for gitt. Alt anvendes nøye for å påvirke på bestemte måter, basert på grundig erfaring og kjennskap til de psykiske lovene. Igjen vil de mest sensitive være mer utsatt enn gjennomsnittsmennesket for påvirkningene i og rundt oss. Derfor må disse utvikle større bevissthet om påvirkninger, og i mange tilfeller utvikle naturlige forsvarsmekanismer hvor innflytelsene er uønskede og destruktive.
Følelsene er ikke de eneste energiene som virker inn på sinn og kropp. Energi er vibrasjon. Alt rundt oss er faktisk vibrasjoner, og alle vibrasjoner produserer effekter i møte med hverandre. Det være seg lys, farge, lyd, lukt, smak, fornemmelse, symboler, former, partikler, livskraft, begjær, følelser, ideer og stråling av enhver art. Noen ganger er effekten destruktiv og andre ganger konstruktiv, men den kan også være ubemerket eller nøytralisert. Dette er for omfattende å utrede i sin helhet, så vi nøyer oss med bare å stadfeste disse kjensgjerningene.
Definisjonen på sensitiv er at man har en reaksjon på vibrasjonene. For den sensitive som opplever å hele tiden reagere på ulike vibrasjonstyper og vibrasjonsfrekvenser, kan det være vanskelig å vite til enhver tid hva man faktisk reagerer på og hvor det stammer fra. Kommer impulsene utenfra? Er det i så fall fra andre mennesker? Andre levende vesener? En ikke-levende kilde? Andre typer mekanisk forurensning? Kan det opprinnelig stamme fra deg selv, som en reaksjon på noe du har sendt ut? Eller kommer inntrykkene egentlig innenfra? Og isåfall: Fra deg selv? Fra andre? Det finnes jo mange typer vibrasjoner og stråling - kanskje det du reagerer på ikke stammer fra mennesker i det hele tatt? Kan din opplevelse være en projisering, at du ”kjenner deg selv på andre”? Kan det skyldes ukontrollert fantasi? Eller simpelthen misforståelse eller feiltolkning? Urealistiske forventninger, lav selvtillit eller ubegrunnet mistenksomhet kan ofte føre til dette. Heldigvis behøver vi ikke alltid å vite alle detaljer om hva vi reagerer på, så lenge vi kjenner til måter å håndtere disse reaksjonene. Det er her meditasjon kommer inn i bildet som et nyttig verktøy.
En stor del av problemet for sensitive mennesker er at det enten blir for mange inntrykk å håndtere, eller at de virker negativt på en. Foruten å tilrettelegge sitt liv på en harmonisk måte, kan man også ty til beskyttelse. Vi bærer alle et stort vern i form av vår aura, det psykiske og det fysiske immunforsvaret. For mange følsomme kan vedvarende slitasje føre til at dette brytes ned, og i verste fall kan dette resultere i nervøst sammenbrudd, legemlig sykdom, utmattelse og utbrenthet, psykiske lidelser og verre. Alle kursdeltakere blir kjent med øvelser til å styrke sin aura og immunsystem. Spesielt nyttig er øvelsen som kalles Lyssøylen.
En frisk, velfungerende aura er det beste psykiske selvforsvar vi har. Aura er livskraftens stråling, og manifesteres i to former: Den mekaniske, som er alfa-kraftfeltet; elektro-magnetisk av natur og som emanerer fra den fysiske kroppen. Den psykiske som er beta-kraftfeltet, er en psyko-elektrisk emanasjon fra den totale personligheten. Disse to utgjør til sammen det vi kaller auraen, og kan nedbrytes ved varig disharmoni i psyken eller fysikken, eller ved varig overspenning utenfra eller innenfra. Det er verdt å legge merke til at frykt i sine mange ulike former, er den viktigste og sterkeste årsak til indre nedbryting. Straks auraen er redusert, vil enhver bli overfølsom ovenfor ytre inntrykk (selv ovenfor alminnelige fenomener som lyd).
Noen mennesker er så dominerende eller manipulerende at man ikke behøver å være særlig sensitiv for å lide under dette. Er man først overfølsom, vil det være katastrofalt å bli utsatt for slike invaderende personer. Man behøver ikke ha sterke psykopatiske trekk for å være til skade for andre, det finnes flere former for negativ mellommenneskelig innflytelse, og i mange slike tilfeller behøver man ikke være klar over hvilken effekt man har på andre. Jo lavere selvinnsikt eller mindre "sosiale antenner" man har, jo større er faren for å virke utilsiktet destruktiv på andre. Et typisk eksempel er de utpregede negative menneskene, som alltid klager, sladrer, kritiserer og på alle måter belaster sine omgivelser med sin egen ulykkelighet. Mange av disse ville opplevd sitt livs sjokk om de kunne se seg selv utenfra. Et typisk offer for slike forgiftninger, er en over gjennomsnittlig empatisk og vennlig person, som i misforstått medlidenhet utsetter seg for store doser negativ energi - for husk at følelser er energi!
Psykiske angrep er sjeldent utelukkende ensidige. Overgriperen benytter seg av noe i offeret for å plante noe av seg selv i dennes psyke. En slik utveksling åpner en toveis kanal som heldigvis kan brukes til å reversere strømmen. Det finnes mange nyttige øvelser til dette, og noen av dem presenteres på kurset i forbindelse med meditasjonsarbeid for relasjoner og emosjoner. Sunn fornuft må brukes til å unngå at en slik situasjon i det hele tatt oppstår, og dermed gjøre behovet for slike øvelser overflødig. Hold for eksempel personlige opplysninger og planer for deg selv. Ikke utvis gjestfrihet eller åpenhet til en psykisk overgriper. Ikke ta imot noe fra dem og ikke gi noe fra deg. Hvis du er tvunget til å forholde deg til en slik person med jevne mellomrom, er det viktig å utføre auraoppbyggende øvelser, som vil fungere som skjold. Du kan også utføre enkle mentale øvelser mens du samhandler med en slik person.
En annen type enn den psykiske angriperen er ”vampyren”. Mange vampyrer er ikke bevisst hvilke virkning de har på andre. Noen har simpelthen mistet kontroll over sine funksjoner. De finnes i ulike typer, fra den dominerende og oppmerksomhets-syke som til enhver tid søker et publikum å absorbere selvbekreftelse, mening og sympati fra - til den stakkarslige, ensomme "pasienten" som alltid føler seg bedre sammen med vitale mennesker, uten å skjønne hvorfor de vennligste blir så utslitte og utmattede. Slike ubevisste energitappere finner vi ofte blant de overdrevent selvkritiske, usikre & uselvstendige, psykisk lidende, ensomme, invalide, m.fl.
Man behøver ikke unngå vampyrene og eller å frykte de aggressive typene som skaper dårlig følelse i deg. Man trenger bare å vite hvordan man kan beskytte seg selv. De rådene som nå følger, gjelder i situasjoner du samhandler med en psykisk overgriper av en hvilken som helst sort.
Ikke møt blikket til vedkommende, men fokuser på personens energisenter i pannen mellom øynene (”Det tredje øyet”). Ingen kan vite forskjell på om du ser dem inn i øynene eller fokuserer på dette punktet. Men det gjør en enorm forskjell i energiutveksling, ettersom øynene ikke bare er ”sjelens speil”, men også en uttrykkende kanal for psykiske krefter. Dette er et fenomen man har kjent grundig til i mysterietradisjonene siden tidenes morgen, og har blitt gjenoppdaget av psykologi og vitenskap siden Franz Anton Mesmers dager. Man kunne skrevet bøker om dette emnet, men i denne sammenheng nevner vi bare kort at øynene både gir og mottar kraft, og at man for enhver pris må unngå direkte øyenkontakt med både psykiske vampyrer og angripere. Samtidig bør man ikke la blikket vike, for det tolkes av dem som tegn på svakhet, som ubevisst vil oppmuntre den dominante til å valse videre over deg.
Skulle det være en ekstrem situasjon, hvor du for eksempel blir skjelt ut, truet eller krenket, kan du møte vedkommendes blikk, men da må du stirre inn i hans eller hennes venstre øye (om personen er venstrehendt må du velge høyre øye). Dette skyldes at psykisk energi emanerer fra høyre øye og inntas av venstre (dette er omvendt for de fleste venstrehendte, grunnet hjernehalvdelenes motsatte funksjon). Du kan derfor ikke tappes eller domineres ved å fastholde blikket i venstre øyet. Dette fungerer best hvis du i situasjonen ikke er så kuet, tappet eller skremt at du ikke føler naturlige re-aksjoner (som sinne eller frustrasjon). Det mest ideelle er derimot å ikke la seg affisere i sitt indre; å verken bli provosert eller kuet, men ganske enkelt forholde seg så nøytralt og avbalansert som mulig (mange behøver å trene seg på dette).
Sitt heller ikke direkte ovenfor personen front mot front. Det beste er å sitte en antydning sidelengs og krysse bena eller anklene, med sammenlagte hender foran Solar Plexus. Dette energisenteret er særlig utsatt for andres påtrengende vilje, så vel som tappelse av livskraft. Du kan merke smerte i ”magen” når du utsettes for ubehagelige påkjenninger som å bli utskjelt, eller at du spenner magen når du er under sterkt press. Å beskytte dette området vil redusere andres mulighet til å stjele din energi, å overkjøre din vilje eller å bryte din balanse. Når du snakker bør du også gjøre dette en antydning til siden, og holde munnen lukket når du er taus, med hodet så vidt hellende forover.
Disse rådene kan høres pussige ut, men de er mer konkrete i sin effekt enn bare den psykologiske effekten. Det hele beror på energiflyten i kroppen og hvordan utveksling av psykisk energi foregår. Det henger derfor sammen enhver form for energiarbeid, som dirigering av livskraften gjennom chi og yogiske øvelser så vel som akupunktur og andre terapier som tar hensyn til energistrømmene. Disse forsvarsgrepene er imidlertid situasjonsbetingede. Man bør også prioritere meditative øvelser som virker både rensende og styrkende, så vel som øvelser som konsoliderer et permanent psykisk forsvar så man blir mer ”tykkhudet”. Mange søker å øke sin følsomhet, men dette er ikke det samme som å være overfølsom. Om det skjer som resultat av styrt utvikling, vil man stadig øke frekvensområdet for innkommende vibrasjoner i tråd med ens styrke og evne til å fordøye disse. Å derimot begrense overdrevent inntak av impulser betyr ikke at man blir ”mindre åndelig” som enkelte tror, og man vil heller aldri "miste" tilegnede egenskaper eller permanent lukke nyttige dører man ved innsats har klart å åpne. Snarere tvert imot, så bidrar en utrensking av overveldende vibrasjonsfornemmelser til større psykisk balanse - som nettopp er et kriterium for sann åndelighet.
De som allerede er veldig følsomme bør være forsiktige og tilbakeholdne med enhver meditasjonsøvelse som involverer energisentrene. Årsaken er at disse øvelsene øker sensitiviteten ovenfor andre menneskers tanker og følelser. I situasjoner hvor man tar inn for mange inntrykk og derfor blir svært anspent, hyperaktiv eller stresset, bør man heller velge meditasjoner som styrker ens indre balanse og øker jordingen. Det er også nyttig med indre stillhet og sentrerings-meditasjoner - og selvfølgelig enhver form for aurastyrking.
Det som i dagens alternativbevegelse kalles kanalisering het tidligere mediumisme. Dette er blitt relativt populært, da det lover kjappe resultater uten noe videre innsats. Mange blander dette sammen med meditasjon. Det er på sett og vis det motsatte. Kanalisering tar sikte på å undertrykke bevisstheten, for å la enhver tilfeldig impuls som byr seg frem råde. Troen er at man får kontakt med "ånder", "aliens", engler, diskarnerte, m.m. Disse benyttes som kilde til informasjon og anbefalt livsførsel, utelukkende basert på deres status som usynlige. Det blir som å åpne alle innganger til sitt hus og anta at den første og beste som ralmer inn skal være en egnet mentor. Sannsynligheten er større for at den som trer inn er din nærmeste nabo - eller simpelthen en tyv. De gamle, vise rådet alltid mennesket til å kjenne seg selv og å utvikle seg selv, fremfor å hengi seg til persondyrkelse eller andre servile og selvfornektende roller. Meditasjon er et av flere viktige verktøy til nettopp selverkjennelse og vekst.
At selvbedraget er en hyppig faktor i kanalisering (for ikke å nevne tilfeller av bevisst bedrag) er så - men ofte opplever mediumene å fylles av impulser som virkelig ikke stammer fra dem selv. Dette er ikke mirakuløst, men heller ikke ensbetydende med reell kontakt. Det som vanligvis her skjer, er at man sløver ned det beskyttende filteret mellom bevissthet og underbevissthet (som er der av en grunn), så man overveldes av fragmentariske og kaotiske vibrasjoner som baner seg vei fra ens egen underbevissthet (særlig alt som har vært undertrykt), og i noen tilfeller inntrykk fra det kollektive ubevisste. Dette fortolkes således som "kontakt". Opplevelsen er ærlig nok, for det er ikke grenser for hvilke fantastiske bilder, symboler og former forestillingsevnen under suggesjon kan farge disse impulsene med. Særlig ikke når man er sensitiv.
Meditasjon er annerledes. Her søker man å utvide bevisstheten, samt å integrere alle aspekter av sinnet innenfor bevissthetens lys. Man søker gjerne åndelig vekst, noe som kun kan oppnås over tid, ved å arbeide med og bli kjent med seg selv. Dette gjelder alle selvets kriker og kroker på alle plan. Kun en dåre innbiller seg å allerede kjenne hele seg selv, bare fordi han eller hun er ustyrt med fornemmelse av identitet. Det er naturligvis forskjell på dyp selvinnsikt og å vite at man fins. Mennesket rommer så mye. Det bærer et indre univers - eller mikrokosmos som de gamle kalte det - som er forbundet med det ytre makrokosmiske univers (i tråd med loven om en holografisk eksistens). Dette gjelder både på det fysiske og psykiske plan. Selv om man i meditasjon kan oppsøke stillhetspunkt og andre bevissthetsnivåer enn det daglige, har man kontroll med disse prosessene. De tilskyndes av viljen og bygger på erfaring og målsetting. Man erfarer hva som er illusjoner og hva som er aktualiteter. Bevisst meditativt arbeid kan endog føre til klarsyn og åndelig opplysning, noe som betyr at man ved trening har utvidet registeret for ens intrykk - at man kan sanse flere vibrasjoner enn de som er begrenset av persepsjonens frekvensinnstillinger. Har du noensinne opplevd å oppnå en egenskap, det være seg fysisk eller psykisk, uten at dette ble fremdyrket gjennom vedvarende øvelse? Selv medfødte evner behøver en opprettholdende innsats for ikke å svinne hen.
Så til relevansen dette har med overfølsomhet: Mange som er sensitive oppsøker kanaliseringsfenomenet. Men mange er også blitt overfølsomme nettopp fordi de har leflet med kanalisering, spiritisme, o.l. I slike tilfeller vil følsomheten være en teknisk defekt som oppleves problematisk, og ikke et resultat av jevn utvikling som er i harmoni med egen styringsevne. Alle sensitive frarådes derfor sterkt å involvere seg i kanalisering av enhver art, uansett hvor fengende og spennende dette later til å være. Har man allerede problemer med oversensitivitet, bør man absolutt ikke eksperimentere med slike metoder, da det bare vil gjøre vondt verre. Mediumisme er usunt for helsen; svært ofte tilskynder det overvektighet og blodfattighet - i verste fall til sinnslidelser som schizofreni og psykoser (særlig om man allerede har en mildere form for psykisk ubalanse, eller er disponert for dem).
Dette rådet kan virke rigid og kanskje skuffe en del søkere. Men det får ikke hjelpe, kjennsgjerninger kan ikke feies under teppet av den grunn. Det ligger forøvrig ingen moralske skrupler eller religiøse fordømmelser i dette. Enhver må ha sin tro. Her snakker vi om psykologiske lover som ligger til grunn for sinnets struktur, og selv om psyken er mer usynlig enn kroppen, betyr ikke det at den ikke har sin egen anatomi. Vi forstår alle at det finnes kroppslige aktiviteter og øvelser som kan virke skadelige. Men mange ignorerer at dette også gjelder psyken. Det bør også tilføyes at enkelte utvilsomt mener de får mye ut av kanalisering og heller ikke tar bemerkelsesverdig skade av det. Det finnes også aktiviteter som kalles kanalisering, uten at det kan defineres som dette. Vi må derfor se bak merkelapper og terminologi og undersøke hvilke prosesser det til enhver tid faktisk er snakk om. Den enkleste tommelfinger-regel er å stille seg spørsmål som: Hvor fører dette meg? Hvilken nytte gir det meg selv og andre? Osv. Men rådet til alle følsomme står fast: Forsøk heller å utvikle en stabil og sunn psyke, enn å slipe ned "gulvet" til dagsbevisstheten. Da vil veien til reell oversanselig perspesjon være kortere.
Våre omgivelser må også velges med omhu, ikke minst for den som er utsatt for psykisk angrep eller som generelt plages av oversensitivitet. For det første må man sette grenser for hva man kan tillate i livet sitt av kronisk negativ innflytelse. Hvis du eksempelvis bor i et område som er sterkt forurenset, støyende eller belemret med kraftig stråling (som høyspentmaster), kan det godt hende at bare å flytte vil normalisere din tilstand. Ditt hjem bør for øvrig være estetisk, med en avslappende og komfortabel atmosfære slik at du trives å oppholde deg der, så du ikke stadig føler behov for å komme deg ut. Det er opp til hver enkelt hvordan dette gjøres i praksis, ettersom vi har ulik smak og er ulike typer. Men en felles tendens er den psykiske harmonien som ligger i å ha god utsikt, helst over hav, fjell, skog eller annet naturlandskap. Det er også positivt om man kan se himmelen fra vinduet og har tilgang på sol. Det kan virke rart, men alle disse tingene vil faktisk lindre og styrke et overfølsomt sinn. Hvis ikke ditt hjem kan være en oase du periodisk kan trekke deg tilbake til, for så å vende forfrisket og fornyet ut i verden – hvor kan du da noensinne oppleve regenerering?
Så mange forstyrrende faktorer virker inn på oss, særlig når vi bor i byer. Her kommer også livsstil og fremmedgjøring inn i bildet. Akkumulering av stress sammen med forestillinger om alt vi burde ha gjort, og den uproporsjonale følelsen av hast og viktighet som de daglige gjøremål kan anta, fører alle til svekkelse av selvbevisstheten og våre virkelige behov. Typisk fysiske symptomer kan være nervesmerter, hodepine eller svimmelhet. Istedenfor å følge sine naturlige instinkter, hvor man i slike situasjoner forlater de støyende, kaotiske situasjonene og oppsøker naturlige omgivelser hvor man kan puste ut - tyr mange isteden til kunstige stimuli, alkohol eller piller. Det er selvsagt kontraproduktivt å ”bekjempe” problemene på denne måten, da det resulterer i mer stress, samt at den emosjonelle og fysiske anstrengelsen dette innebærer kun tapper oss for ytterligere livskraft. Det er ikke tilfeldig at utbrenthet og utmattelse er et problem som øker proporsjonalt med en moderne livsførsel hvor alt synes travelt og presserende.
Et annet forhold er søvn. Dette er et omfattende tema i seg selv, og vil derfor bli behandlet i en egen artikkel. La oss likevel minne om betydningen av å sove ordentlig. Antall timer betyr svært lite sammenlignet med kvaliteten på søvnen. Alle mennesker må minimum ha 4 timers dyp søvn for å være ordentlig fysisk og psykisk fornyet. Hvis man behersker kunsten å sove, vil 6 timer i gjennomsnitt være nok (inkludert én time henholdsvis i forkant og etterkant av dyp søvn, som vil tillate en naturlig nedstigende og oppstigende prosess). Naturligvis er det individuelle forskjeller på våre behov, så dette er kun generelt veiledende. Man bør derfor finne ut hvor mye søvn vi behøver når vi sover korrekt - og ta hensyn til dette.
Korrekt søvn betyr at både psykiske og fysiske forhold må legges til rette. Vi bør ikke være utsatt for lys, støy eller aktiviteter fra våkne mennesker i den umiddelbare nærhet. Vi må også gi slipp på alle bekymringer og hverdagslige betraktninger før vi skal sove. Å lese på sengen i forkant, kan være nyttig for å hjelpe til med omstillingen. Vi må også vite hvordan å slappe av, så det er svært effektivt å utføre avspenningsøvelser i sengen før vi sovner. Et annet fenomen er at retningen man ligger i påvirker søvnkvaliteten. Dette skyldes bl.a. såkalte jordstrømninger. Du kan selv etterprøve hvor betydningsfull soveretningen er for søvnen. I noen himmelretninger klarer vi knapt å sovne, og lider under elendig søvn. I andre skjer innsovningen raskt og søvnen blir dyp. Det er ikke slik at alle for eksempel sover best med hodet vendt mot sør. Dette er individuelt. Men snu på sengen, verifiser forholdene for deg selv og finn din mest effektive soveretning.
Der er på sin plass å ta noen slike enkle grep for å sikre søvnkvaliteten, før man søker alskens avanserte løsninger og lindringer på problemene. Ofte ligger svaret simpelthen i å prioritere mer tid til søvn eller å sove bedre. I gamle dager var normen å legge seg før midnatt og våkne ved soloppgang, for så å ta fatt på dagens strabaser fullt uthvilt. Men det folketette, hektiske bylivet, med stress, støy, forurensing og en svært omfattende skala av ulike typer stråling (dvs. vibrasjoner som ikke kan måles av sansene, da deres frekvenser ligger utenfor sanseregisterets begrensning, eksempelvis radiobølger, mobilstråling, o.l. - som alle vibrerer på lavere svingningstall enn psykens frekvenser), endrer dramatisk våre behov og vaner vedrørende søvn.
Mange har et overflatisk synspunkt på søvn, og tror at det viktigste er legemets hvile. Faktisk er det omvendt: Søvnen er viktigst for psyken, vitaliteten og de indre prosesser. All den tid legemet nyter et sunt og balansert kosthold, adekvat trim og perioder med avslappelse, er det fornøyd. At det likevel belastes med ulike plager, så som muskelknuter, kroppssmerter, hodepine, hjerteklapp, etc., skyldes som regel psykiske forhold – for som de fleste etter hvert tar innover seg er kropp og sinn uatskillelig så lenge vi lever. Likevel er det alt for mange som ikke tar konsekvensen av dette og gir psyken hva den krever (som nok hvile gjennom søvn). Dagens inntrykk prosesseres av sinnet, slik at det styrket kan møte morgendagen med glede. Dette er drømmenes primære funksjon. Bevisstheten må få lov til å trekkes dypt ned i underbevisstheten, og da nytter det ikke å ”sove med ett våkent øye”.
En nyttig øvelse for å hjelpe sinnet med dette, er å gjennomgå dagens hendelser rett før man legger seg. Ikke i nidkjær detalj, men ved å kronologisk betrakte dagens sentrale hendelser. Det er viktig at dette gjøres uten emosjonelt engasjement; at man gjennomgår dagen nøytralt (uten sterke følelsesmessige reaksjoner som anger, ergrelse, osv) som om vi ser det på film. Vurder hva du har gjort så vel som hva du unnlot å gjøre. Om du er fornøyd med noe, finn glede i dette - unn gjerne deg selv en liten belønning (som står i forhold til saken). Om du derimot har feilet, må du tillate deg å innrømme dette ovenfor deg selv snarere enn å rasjonalisere det bort, og ta lærdom av det - som ved selvpålagt utførelse av en oppgave eller plikt som har vært utsatt (for å balansere uansvarligheten). Denne enkle øvelsen har vært i bruk både i øst og vest siden tidenes morgen, og ble anbefalt av alle forgagne veiledere og opplyste. Den ble sett på som nyttig for å løse opp karma, og for å lutre både hjerte og hode. Psykologisk er det ingen tvil om at den er helsebringende, ikke minst fordi den hjelper sinnet med bearbeidingen og sikrer dypere søvn, som igjen fører til at både psyke og legeme nyter bedre hvile.
Viktigheten av jording har allerede vært nevnt. Dette er svært viktig for de som er mer sensitive for indre inntrykk enn slike ytre impulser som stammer fra andre mennesker. Noen kan oppleve at meditasjon forverrer deres allerede eteriske og svevende tilstand. Dette beror langt på vei at man anvender "feil" meditasjon. For det er vitterlig så at det finnes mange ulike typer meditasjoner til ulike formål med ulike virkninger. Sansemeditasjoner med fokus på den ytre verden, er nyttige for de som har dette problemet. For disse kan tilværelsen fortone seg som relativt plagsom, fordi den kolliderer med et rikt indre liv som krever like mye energi og oppmerksomhet. Det kan gå så langt at man ikke klarer å håndtere kravene og gjøremålene som er nødvendig for ens livssituasjon. Man kan ikke ”avskaffe” slike kvaliteter som stor fantasi og mye kreativ kraft, og det er heller ingen løsning å dope seg ned på piller. Men dette kan fort bli konsekvensen om det går så langt at man ender i psykiatriens velmenende klør.
Hvis man har lav kroppsbevissthet og opplever hyppig ”svimmelhet” (ikke minst i forbindelse med meditasjon), bør man legge på hyllen enhver type meditasjon som involverer energisentrene og indre reiser. Øvelsen for bevisstgjøring av vitaliteten, som man lærer på første kursdag, virker jordende og vil på sikt etablere en bedre forbindelse med kroppsbevisstheten. Man kan dessuten avslutte enhver form for meditasjon ved å kjenne på sine føtter; gjerne å strekke dem eller trampe lett i gulvet.
Kostholdet er alltid en viktig ingrediens for både den fysiske og psykiske velvære, og her bør man forsøke å fortære mest mulig økologisk og ”levende" mat. Tilgang på friskt vann og sollys er også usedvanlig viktig for å balansere våre energier. Er man vegetarianer, må man sørge for å innta nok mat som gir liknende næring og virkning som kjøtt. Det berømte B12 problemet løses ved å spise økologisk (dyrene gjør dette, og det er derfor kjøtt inneholder B12 vitaminer), for B12 finnes i mange næringskilder men forsvinner når maten syntetiseres. For å unngå unødvendige mangelsykdommer, må vårt kosthold inkludere både vitaminer, mineraler og proteiner. Sistnevnte inneholder fundamentale grunnstoffer og virker som bygge-steiner for cellene. Dessuten styrker de immunsystemet, og som nevnt har dette også en psykisk funksjon. Forbløffende mange avanserte problemer lindres ved et balansert kosthold som er tilpasset individets behov og livsstil.
En annen måte å øke sin kroppsbevissthet, er gjennom seksualitet. Det som defineres som seksualenergi er kun et bestemt uttrykk for vår mennesklige livskraft. Problemet er at seksualbevissthet ikke kan tvinges frem, og negative seksualerfaringer kan fremme større avstand til kroppen. Særlig for kvinner, som tradisjonelt har en større tendens til å integrere seksualitet og følelser, kan dette bli en kilde til indre konflikt. Har man derimot en oppegående partner kan man samarbeide om saken. Et oversett problem er promiskiøs seksualpraksis med tilfeldige partnere. Dette må ikke misforstås til å ha noen moarlske implikasjoner. Vi unngår det aspektet her og fokuserer kun på de tekniske realiteter. De er at når to mennesker har samleie så overføres energi mellom dem. Hvis et av individene har store ubalanser og forgitninger i systemet sitt, vil det medføre at den andre suger dette til seg. Sagt på en mer mekanisk måte: Man får senket sine vibrasjoner og skapt blokkeringer eller andre former for dissonanser i sitt eget vitalsystem. Grunnet seksualitetens polære natur, vil dette beklagligvis oftere gå ut over kvinner i tilfeldige heterofile samleier. Dertil kommer et slags motsatt problem, nemlig at enkelte individer (profesjonelle "playere") - som regel ubevisst - fungerer som vampyrer og tapper seksualpartneren for livskraft. Det er ikke tilfeldig at mange som har hatt ett utsvevende seksualliv med tilfeldige partnere tidlig virker utslitte og eldes fortere.
Dette betyr ikke at man må være seksuelt avholden. Har man en fast seksualpartner man er trygg på og opplever seg noenlunde likesinnet med, vil man ha en slags balanse hvor den ene ikke drar den andre ned. Er det kjærlighet inne i bildet vil samleiene alltid virke livgivende og vitaliserende, fordi følelsene (som er en mer høyfrekvent energi enn det rene begjærer) løfter spiralen gjennom hele systemet (av energisentre) og sikrer en slags sublimerende sentrifugalkraft. En tredje løsning er å arbeide bevisst med seksualkraften. Det er ideellt om begge kan gjøre dette, men generelt bør i alle fall mannen vite hva han gjør da den maskuline rolle i seksualiteten er å igangsette energistrømningen som skal flyte gjennom kvinnen som mottaker (og som ofte instinktivt vet å reflektere denne på en harmoniserende måte).
Uansett hvilket type forhold det er snakk om, kan det altså være nyttig å kombinere meditative øvelser med samleie, for å heve kroppsbevisstheten og de konstruktive, vitaliserende seksualkreftene. Kjennskapen til Østlige varianter av slike øvelser (som i tantra og taoisme) er økende, og nærmest blitt mote i mange vestlige miljøer. Det advares ofte mot fysisk ejakulasjon (ikke det samme som orgasme - som er en bevissthetstilstand og ikke behøver å være lenket til tømming), særlig for menn. Dette problematiserer da masturbasjon. Imidlertid er det tale om å unngå ekstremiteter. Så i moderate doser er det uten betydning. Men som de fleste menn har erfart, vil hyppig sæduttømming redusere vitaliteten. Dette har ingenting med dogmatiske religiøse tabuer å gjøre. Igjen er det snakk om bruken av energi. Innenfor toppidretten, hvor enhver margin kan være av betydning for resultatene, er man praktiske og tar hensyn til dette uten å bry seg om de årsaksfilosofiske eller seksualpolitiske aspekter ved fenomenet. Man har simpelthen ejakulasjonsforbud før konkurranser. Uansett, enhver må finne sin egen balanse.
Det finnes pusteteknikker og meditasjoner som vil kjølne et løpsk begjær (særlig aktuelt for de som er avhengig/besatt av seksualitet, enskjønt dette problemet ofte kan ha et psykologisk opphav). De som akkumulerer sin kraft over tid, vil merke en tiltagende kreativitet, og oppleve større personlig utstråling. Særlig sensitive mennesker bør forsøke å finne harmoni i sine seksualkrefter. Alvorlige forstyrrelser på dette området tyder på hormonell disharmoni - sinn og kropp er som alltid i vekselvirkning. En annen løsning er som allerede nevnt samleie mellom noen som elsker hverandre. Om det er kjærlighet involvert vil ejakulasjonen faktisk virke styrkende og regenererende, på samme måte som søvn. Dette fenomenet har sine forklaringer innenfor både vestlig og østlig filosofi, men vi lar det her ligge.
Et enda enklere balansegrep for jording, er god gammeldags fysisk fostring. Det behøver ikke å være ekstremt, det er faktisk nok å bare gå en tur hver dag. Den totale effekten av helsestudio er av ulike grunner ikke så god som å være i naturen, selv om førstnevnte dyrker frem bestemte muskler. Treningen kan godt innebære svetting og muskeldannelse, men det er enda nyttigere å kombinere det med ulike typer energiarbeid, som kursøvelsen om bevisstgjøring av vitaliteten. Gymnastisk yoga og andre strekkøvelser (som pilates) kan også restaurere balansen av kroppens energier. Dette gjelder ikke minst konkret energiarbeid som tai chi, chi gong, og lignende.
Å tillate kreative uttrykk er også et konstruktivt grep man lenge har kjent til. Det er nærmest en klisjé at den bekymrede pasient foreskrives å finne seg en ”hobby”. Den kreative kraft gjennomstrømmer hele vårt vesen - fra det høyeste, transcendentale nivå, til ut gjennom den fysiske kroppen. Særlig viktig for de sensitive, er slike kreative aktiviteter som håndtverk, dans, musikk, sang, osv. Den kreative kraft er den samme som benyttes i raseri og under seksualakten – det er rene livskrefter. Å tillate den å manifestere seg harmonisk og konstruktivt, vil derfor påvirke de laveste energisentre og medvirke til jording.
Et uslåelig grep er å oppleve naturen. En direkte naturopplevelse er direkte jordende. Å vandre barbent i gresset, å sitte tett inntil trær (trærnes aura virker jordende og avbalanserende på vår egen aura), å lukte på ulike planter og blomster (duften inneholder stoffer som stimulerer det psykosomatiske harmoniforhold) og alle slike velkjente og avholdte sysler, har lett for likevel å neglisjeres og bortprioriteres av de fleste. Her snakker vi ikke om maniske turer, hvor det er om å gjøre å bestige flest mulige fjell fortest mulig. Ta heller turen som en sansemeditasjon, hvor du tillater deg å oppleve, nyte og fordypes i naturens form- og fargerike mangfoldighet, som om det er første gang du erfarer den. Å sitte på en sten og utføre lydmeditasjon, særlig av den typen du lærer på kurset, virker harmoniserende og styrkende for auraen. Mennesker består av ingredienser fra både mineral-, plante- og dyreriket. Det ligger derfor i sakens natur at hvis vi har en svak kontakt med disse grovere aspekter av vårt vesen, så lindres dette ved å oppsøke dem i deres tilsvarende ytre manifestasjon. Naturopplevelse og naturmeditasjoner kan også fint utføres om vinteren og i all slags vær. Så sant vi er tilbørlig kledd, og ikke begrenser sanse-inntrykkene vi får gjennom øyne, ører, nese og fingre, kan vi fritt innta den styrkende og lindrende energien som gjennomstrømmer guds frie natur.
Konkrete øvelser for å styrke auraen, immunsystemet og det psykisk beskyttende ”filter”, vil bli gitt kursdeltakerne på kurset og i kursmateriellet. I tillegg vil noen slike øvelser legges ut blant artiklene på nettsiden i tiden fremover, da det ser ut til at svært mange har behov for dem.
Om du sliter med noen av de nevnte problemene, er det meget hyggelig og lærerikt om du gir oss tilbakemelding på din erfaring med et hvilket som helst råd eller øvelse du fant nyttig.
© 2006 O. M.
Ingen gjengivelse tillatt uten samtykke - Alle rettigheter forbeholdt
|